Jeg kan bare ikke hylle dere nok

I påsken fikk jeg et alvorlig hjerteinfarkt. Dette er min historie om en fantastisk hjerterehabilitering.

Publisert: Publisert:

TAKKNEMLIG: Alt endret seg for Remi André Taule da han begynte på hjerterehabilitering ved Haukeland universitetssykehus. Foto: Alice Bratshaug

Debattinnlegg

Remi André Taule
Hjertepasient

Når man leser og ser saker om det norske helsevesenet i mediene, er det ofte negativt vinklet. Men det vi altfor sjelden får servert, er historiene om det som fungerer utmerket. Det som gjør at du som pasient føler deg trygg og ivaretatt på en fantastisk måte. Det som gjør at du betaler din skatt med glede. For det er dette du får igjen.

De historiene må også fortelles. Dette er min.

I påsken fikk jeg et akutt og alvorlig hjerteinfarkt. Da jeg ble skrevet ut av sykehuset etter en ukes tid, fikk jeg tilbud om å bli meldt opp på Haukeland universitetssjukehus sin hjerterehabilitering. Jeg takket ja. Heldigvis.

I løpet av de ukene fra jeg ble utskrevet til jeg fikk plass på hjerterehabiliteringen, ble jeg innlagt to ganger til. Da med hjerteflimmer.

I denne perioden opplevde jeg stor usikkerhet rundt mine hjerteproblemer. Jeg følte på en frykt for hva som kunne skje, og en frustrasjon over å møte på nye problemer. Og det faktum at jeg fikk hjerteinfarktet i relativt ung alder (43), gjorde at jeg fikk en depresjon som en reaksjon på alt som hadde skjedd.

REHABILITERING: Gjennom gode treninger blir man i vesentlig bedre form, skriver Remi André Taule om opptreningen etter hjerteinfarktet. Foto: Privat

Men så endret alt seg. Jeg begynte på hjerterehabilitering tre dager i uken. Da skjedde det ting. Gjennom teoretiske leksjoner om hjertesykdommer, hva en skal gjøre om en merket symptomer på nye problemer, råd om kosthold, informasjon rundt medisiner og flere andre leksjoner, spredte det seg raskt en ro i kroppen etter hvert som kunnskapen økte. Før eller etter leksjonene var det også fysisk trening.

To dager med kondisjons- og styrketrening i gymsal og én dag med intervalltrening ute i Isdalen. Med fysioterapeuter og sykepleiere som instruktører, og med likesinnede side om side. Som man kunne dele bekymringer og erfaringer med, og bygge motivasjon sammen med.

Og som om ikke dette var et godt nok grunnlag for veien videre: På kontoret til rehabiliteringen var det så å si alltid en lege, sykepleiere, fysioterapeuter og klinisk ernæringsfysiolog til stede. Alle spesialister innenfor hjertesykdommer. Med andre ord en fantastisk arena for å skape trygge rammer, følge opp helsesituasjonen og veilede deg tilbake til normal aktivitet i livet.

Og for en fantastisk jobb de gjør. Jeg kan bare ikke hylle dette tilbudet nok. I 12 uker får man en unik oppfølging. Gjennom gode treninger blir man i vesentlig bedre form, og gjennom leksjonene får man kunnskap, som gir en større trygghet for å leve videre med hjertesykdommen. Og det er vanskelig å beskrive hvor godt og viktig det er å kunne prate med andre som går igjennom det samme som deg. Uvurderlig.

Denne uken er jeg ferdig med min 12-ukersperiode på rehabiliteringen. Jeg vil si tusen takk for en fantastisk oppfølging og et utrolig flott tilbud. Det vet jeg at alle andre deltakere også vil, så på vegne av alle sammen: Tusen takk til Irene og Anita og alle de andre på hjerterehabiliteringen i Møllendalsbakken. Dere gjør en fantastisk jobb. Og det gjør dere garantert også i tilsvarende tilbud andre steder i landet.

Til slutt ønsker jeg også å takke både hjerteavdelingen på Haukeland og på Haraldsplass for strålende oppfølging. Alle leger, sykepleiere, assistenter, ambulansepersonell, portører og alle andre i helsevesenet som gjør en fantastisk jobb for å ta vare på oss pasienter. Hver eneste dag.

Vit at vi setter stor pris på jobben dere gjør. Hjertelig takk!

Publisert:
Din mening betyr noe
I BT trenger du ikke å være ekspert eller politiker for å slippe til. Skriv om det du har på hjertet! Skriv et innlegg