Journalistisk skepsis er nødvendig, også i klimasaken

BTs standpunkt vil føre til mer «støy fra internett».

Publisert:

TØRKE: Innsenderen oppholder seg for tiden i Australia, hvor historiens nest verste tørke har rammet landet. Her forsøker brannvesenet å stoppe flammene i Charmhaven like før nyttår. Foto: NSWRFS/AP, NTB scanpix

Debattinnlegg

Magne Sleire
Dokumentarist

Kulturredaktør i BT Frode Bjerkestrand skriver 28.12 at klimadebatten fortjener en opplyst debatt. Det er få som er uenige med ham om det, men hva er en opplyst debatt?

Bjerkestrand forteller i sitt innlegg at han i 2002 satt i en mørk kjeller i Washington DC og hadde en av sine opplevelser i klimadebatten.

På samme tid begynte jeg med opptak til dokumentarfilmen om ødeleggelsene av naturen på Smøla, hvor Statkraft hadde fått konsesjon på Smøla Vindpark i klimaets navn. Det tok fire år før noen ville ha denne viktige historien om naturødeleggelsene på Smøla. Filmen ble sendt på NRK i september 2006. I dag er det blitt muligh for oss frilansere å bruke internett.

Les også

Frode Bjerkestrand: «Vepsebolet er varmt nok nå»

Bjerkestrand skriver at ordet klimaskepsis er et hult begrep, og at det i praksis er å fornekte eller å ignorere omfattende vitenskapelige funn om global oppvarming.

For meg er det en selvfølgelighet at enhver journalist og ethvert mediehus har skepsis til alle saker de arbeider med, og stiller spørsmål og graver frem viktige opplysninger til publikum. I klimasaken gjør ikke BT og Bjerkestrand det. Det gjør heller ikke mange av de viktige nyhetsredaksjonene rundt om i verden, i særdeleshet The Guardian, som Bjerkestrand så fint fremhever i sin kommentar.

Han skriver videre: «Så vi kommer fortsatt til å stille krav til kilder og fakta hos skribenter med meninger om klimavitenskap og global oppvarming, og sjekke dem grundig. Det skulle bare mangle».

Det jeg setter høyest av alt, er at det som kommer frem er korrekt, og kan underbygges med fakta. Jeg er blitt klaget inn flere ganger både til Kringkastingsrådet og Pressens Faglige Utvalg, men aldri blitt felt på noe.

TROVERDIGHET: Det er viktig for et mediehus å ha kompetente fagpersoner når en uttaler seg på et spesialfelt, skriver Magne Sleire. Foto: Naturfilmkanalen

Det Bjerkestrand og BT må huske, er å sjekke fakta selv. Han skriver at Australia for tiden opplever historiens verste tørke. Dette er ikke riktig. Ifølge Bureau of Meteorology er 2019 det nest tørreste året i Australias historie, ifølge tilgjengelige data fra Bureau of Meteorology.

Det er viktig for et mediehus å ha kompetente fagpersoner når en uttaler seg på et spesialfelt. Det er helt avgjørende for at kommentaren skal være troverdig. Dette er noe av problemene i dagens mediebilde. I likhet med BT har svært få mediehus kompetente journalister på fagfeltet natur.

Siden BT har tatt et standpunkt i klimasaken, et standpunkt svært mange andre medier også har tatt, vil nok det som Frode Bjerkestrand og BT kaller «støy», bli enda tydeligere på internett i fremtiden.

BT presiserer 10.januar 2020: Ved publiseringstidspunkt viste tilgjengelige data, som innlegget påpeker, (jan-nov) at 2019 var Australias nest tørreste år. Nye data for 2019 i sin helhet viser at 2019 er historiens tørreste år.

Publisert:
Din mening betyr noe
I BT trenger du ikke å være ekspert eller politiker for å slippe til. Skriv om det du har på hjertet! Skriv et innlegg