Vi har ingen flere å miste

Skal vi klare å forebygge flere selvmord, må psykiatrien endres.

Publisert Publisert

MENTAL HELSE: Psykisk sykdom er ikke som andre sykdommer. Ingen mirakelkur eller fasit finnes. Den kan ikke gipses, eller behandles med én type medisin, skriver Madeleine Kristiansen. Foto: Shutterstock/NTB scanpix

Debattinnlegg

  • Madeleine Kristiansen
    Psykologistudent, Bergen

Vi hører stadig om det i mediene, sist i NRK-serien «Innafor», i episoden «Selvmord på Instagram». Fortvilte pårørende som sitter igjen med så mange spørsmål uten svar. Hjelpen som ikke rakk frem i tide, i et system som tydelig ikke fungerer og er overbelastet.

Fra 1998 til 2017 er døgnplassene i psykiatrien så godt som halvert. Samtidig har antallet psykisk syke, spesielt blant unge jenter, økt betraktelig de siste årene, ifølge Folkehelseinstituttet. Psykiatrien i Norge er på vei i helt feil retning.

Noe må gjøres, vi har ingen flere å miste.

Døgnpostene i flere kommuner legges ned, behandlere i poliklinikkene er under enormt press for å gi pasienter hjelp innen tidsfristen. Med færre sengeplasser skal en større del av behandlingen skje i hjemmet, og med det får poliklinikkene enda større ansvar. Pasienter ender som kasteballer i systemet.

Skal vi klare å forebygge flere selvmord, må vi gjøre noe med systemet i psykiatrien.

Les også

BTs Morten Myksvoll om depresjon: «Når hjernen går til krig mot seg sjølv»

Psykisk sykdom rammer mange av oss i løpet av livet, og er ikke som andre sykdommer. Ingen mirakelkur eller fasit finnes. Den kan ikke gipses, eller behandles med én type medisin. Hver pasient må jobbe seg frem i sitt tempo, og tid kan være avgjørende for om pasienten oppnår varig resultat.

En behandler med for mange pasienter og for mye press, har ofte ikke nok tid til å hjelpe hver enkelt. Det tar tid å bygge relasjoner, og det vil også derfor i mange tilfeller ta tid å sette riktig diagnose og gi riktig hjelp.

Vi ønsker å redusere antall selvmord og selvmordsforsøk. Da er tilrettelegging for hver enkelt pasient avgjørende. Men noen får ikke den behandlingen de trenger før de blir kastet ut igjen, fordi det ikke er plass og tid nok. I verste fall kan det føre til at noen pasienter ikke får hjelp i tide.

I Tidsskrift for norsk psykologforening skriver Gunhild Rindal Kulbotten ærlig om hvordan det er å jobbe i poliklinikk: «Før var det travelt, men givende å jobbe på DPS. Nå er det deprimerende». Teksten skildrer virkeligheten i en poliklinikk i dag, og hvordan presset styrer hvem som får hjelp i tide og ikke.

Alle pasienter trenger individuell vurdering, og skillene mellom ulike grader av selvmordsrisiko kan være hårfine. Mange pasienter roper «ulv, ulv» så mange ganger at de til slutt ikke blir trodd, men «Selvmord på Instagram» avdekker at en del av disse pasientene faktisk ender opp med å ta livet sitt til slutt.

Det er viktig å lære pasienter å regulere sine følelser, så ikke de intense følelsene tar overhånd. De fleste pasienter som forteller at de vil dø, vil egentlig leve, men ønsker hjelp til å takle følelsene.

SELVMORD: Skal vi klare å forebygge flere selvmord, må vi gjøre noe med systemet, skriver psykologistudent Madeleine Kristiansen. Foto: Privat

For en pasientgruppe er negativ oppmerksomhet bedre enn ingen oppmerksomhet, og disse vil i mange tilfeller true med å skade seg selv, hvis de ikke får oppmerksomheten de ønsker. Men møter man pasientene bare noen få ganger før diagnosene skal stilles, er det vanskelig å velge rett behandling.

Da kan pasienter ende som kasteballer, og bruke flere ressurser enn de kanskje ville gjort hvis de fikk riktig hjelp med en gang. Det kan ta enda lengre tid før de kommer seg ut i jobb, og dermed koste samfunnet enda mer penger.

Men viktigst av alt, disse menneskene vil bruke enda lengre tid på kampen som ikke alltid synes på utsiden. Og samtidig som de kjemper mot sykdommen, må de kjempe for å få riktig hjelp.

Ved å beholde flere døgnavdelinger, vil vi kunne gi bedre og mer strukturert hjelp. Noen pasientgrupper trenger lengre tid for å få trygge rammer, for så å kunne klare seg bedre i hjemmet seinere. Gir vi denne tryggheten, vil vi trolig redusere antallet akuttinnleggelser i psykiatrien.

Det finnes ingen snarveier til suksess. Hvis vi gjør det ordentlig fra starten, vil resultatet trolig bli bedre på sikt.

Publisert
Din mening betyr noe
I BT trenger du ikke å være ekspert eller politiker for å slippe til. Skriv om det du har på hjertet! Skriv et innlegg