Tre grep som kan gi oss et bedre reiseliv

Turisme er som oljenæringen: Den er for stor og viktig til at vi kan avvikle den.

Publisert Publisert

Virksomhetene, næringen og myndighetene kan sammen enten redde eller ødelegge norsk turisme, mener Tor W. Andreassen. Foto: Leif Gullstein

Debattinnlegg

  • Tor W Andreassen
    Professor ved Norges Handelshøyskole

Vårens og sommerens store nyhetssak var ikke hvilke ferieland som ville bli grønne, men hvordan vi alle savnet å kunne reise hvor vi ville, når vi ville, og på den måten vi liker best. Men denne friheten har en kostnad.

Dersom de som reiser, og de som gjør reiser mulig, ikke tar et større ansvar for å utvikle en mer bærekraftig turisme, vil vi sammen ødelegge en industri som betyr mye for økonomi og arbeidsplasser.

På verdensbasis bidrar turisme med nesten 100 trillioner kroner til brutto nasjonalproduktet. Det utgjør hele 10 prosent av det globale BNP. Variasjonene mellom landene er store.

På Antigua og Barbuda er over 90 prosent av arbeidstakerne knyttet til turisme. I Norge utgjør turismen vel fire prosent av BNP og sysselsetter om lag 170.000 mennesker.

Det sier seg selv at covid-19 har sendt sjokkbølger gjennom næringen og utfordret landenes økonomi. Men ikke alle turister er like lønnsomme.

I Norge er Nordlysturistene er de mest sjenerøse, ifølge Innovasjon Norge. De etterlater seg 2240 kroner pr. person pr. døgn de er i Norge. Deretter følger hotell- og skiturister med henholdsvis 1455 og 1275 kroner pr. døgn. I bunn finner vi cruiseturistene med knappe 510 kroner.

Dersom vi skiller internasjonale turister fra norske, ser vi at de utenlandske bruker i gjennomsnitt 1455 kroner pr. person pr. døgn, som er nesten 75 prosent mer penger enn de norske.

I år betyr det at lønnsomme utenlandske turister har blitt erstattet med vesentlig mindre lønnsomme norske turister. For en næring med lav inntjening, vil dette kunne bety at vi må regne med konkurser. Men turismen er ikke bare penger og ansatte. Det handler også om bærekraft.

Turisme er som oljenæringen: Den er for stor og viktig til at vi kan avvikle den. Arbeidet med å finne løsninger som gir oss en mer bærekraftig og økonomisk turisme, vil foregå på tre plan:

1. Virksomhetene må innovere i sitt markedstilbud og forretningsmodell. Vi må for eksempel få redusert matsvinnet. Fra pandemien har vi lært at ved å fjerne buffeene og heller servere tallerkenretter, reduserer vi matsvinnet.

Flyselskaper, hoteller og restauranter, blant andre, må finne måter å løse sosial avstand og hygiene på som gjør at kundene og gjestene føler seg trygge. Forretningsmodellene må innoveres til å tilby reiseopplevelser utenfor toppsesongene og dermed redusere belastningen på naturen eller unngå overturisme.

2. Næringen må organisere seg bedre ved å samarbeide på tvers av ulike næringer som for eksempel fly, overnatting, drosje, museer, etc. Målet er at man vil oppnå bedre kundeopplevelser og mindre belastning ved å samarbeide og koordinere seg bedre.

Dersom man for eksempel kunne ha sanntidsdata og prediksjoner på faktorer som for eksempel temperatur, vær, eller antall besøkende på populære destinasjoner etc., kunne man bedre se kapasitetsbehovet og bedre styre turiststrømmene. Målet er at man skal unngå køer ved at kundene styres dit hvor det er lavere etterspørsel akkurat nå.

3. Myndighetene lokalt og sentralt må se på lover, forskrifter og beskatning som virkemidler for å få en mer bærekraftig reiselivsnæring. Målet er ikke å maksimere skatteinntekter, men å skape en bærekraftig industri til glede for kundene, aktørene og samfunnet.

Debatten om cruiseskipene og deres forurensing og belastning på infrastruktur, er kjent. Det kan hende at det i dag er bedriftsøkonomisk lønnsomt å ha cruiseskip ankret opp i Geiranger eller på besøk rundt Svalbard. Men dersom forurensingen og belastning på lokalsamfunnet ikke er priset inn i kostnadene, er det ikke bærekraftig og må reguleres.

For at vi alle skal kunne ha glede av størst mulig mobilitet, må reiseaktørene innovere slik at reiseproduktene blir bærekraftige. Ingen ønsker overturisme, økt forurensing, reiseskam – eller sommeren 2020 om igjen.

Publisert

Les mer om dette temaet

  1. – Hvorfor ikke bli i Norge neste sommer også?

  2. – Vi må endre turismen

  3. Reiselivs­generalen jobbet for å få flest mulig turister til Vestlandet. Kanskje ikke så lurt, sier han nå.

  4. Reiselivet etter turiståpningen: – Et steg tilbake fra kanten av stupet

BT anbefaler

«Da alt var over, spilte Lars Arne Nilsen til 10 på børsen. Sjefene hans, derimot ...»

Lars Arne Nilsen avsluttet raust, ydmykt og med storsinn.

LES SAKEN
Din mening betyr noe
I BT trenger du ikke å være ekspert eller politiker for å slippe til. Skriv om det du har på hjertet! Skriv et innlegg
  1. Turisme
  2. Bærekraft
  3. Innovasjon
  4. Reiseliv
  5. Cruiseskip