Vi voksne er ofte med på å skape vektproblemer

Det er flere ungdommer som synes de er for tykke enn det er ungdom som faktisk har vektproblemer.

NEGATIVITET: Ved å tidlig peke enkelte barn ut som «for store» og ved å – i beste hensikt – kommentere matens innhold, hva de spiser, hvordan de burde spise også videre, tror jeg vi tilrettelegger for et negativt forhold til kropp og kosthold, skriver innsenderen.

NTB scanpix
  • Cathrine Nitter
    ROS rådgjeving om spiseforstyrringar

Kropp tillegges enormt stor verdi i dag. Overvekt og fedme assosieres med en rekke negative egenskaper, og det gjør noe med måten vi møter vektproblematikken på. Løsningen sentreres ofte rundt det banalt enkle regnestykket «mindre inn og mer ut».

Paradoksalt nok har nordmenns vekt økt parallelt med økt kunnskap om kosthold og livsstil. En annen urovekkende utvikling er at det er flere ungdommer som synes de er for tykke og som rapporterer om kroppslig misnøye og slankeatferd, enn det er ungdom som faktisk har vektproblemer.

Når samfunnet har en nærmest kollektiv frykt for fedme, blir helseapparatet, foreldre og andre omsorgspersoner svært engstelige om barnet deres er over «normalvekt». Noen ganger er det selvsagt grunn til bekymring, men i en del tilfeller er det ikke det.

Jeg tror vi voksne ofte er med på å skape heller enn å redusere problemet. Ved å tidlig peke enkelte barn ut som «for store» og ved å – i beste hensikt – kommentere matens innhold, hva de spiser, hvordan de burde spise også videre, tror jeg vi tilrettelegger for et negativt forhold til kropp og kosthold.

Les også

Slankekuren min heter kreft, den er utrolig effektiv

Et av kjernesymptomene hos dem som overspiser er restriktive spisevaner, slankeatferd og kroppslig misnøye. Når vi kategoriserer maten som «ja» og «nei», «sunn» og «usunn», og snakker nedlatende og kropp og vekt sammen med barn, legger vi til rette for nettopp en slik utvikling – barn som vokser opp og tar fryktstyrte valg hva gjelder kosthold, og som tidlig begynner å eksperimentere med dietter og slankekurer.

Vektfokus, kroppssnakking og vektrelatert mobbing er faktorer som har trigget mange inn i en spiseforstyrret tankegang hvor mat og vekt ble altoppslukende livsprosjekter.

Slankerådene har bidratt til å gjøre oss fetere, skriver Gro Beate Samdal og Eivind Meland i Tidsskriftet den norske legeforening. Omtrent all forskning som har sett på langtidseffekten av slanking, viser mislykkede resultater. Innen få år har man gått opp tilsvarende eller mer enn man i utgangspunktet gikk ned. Svært mange av dem med en stor overvektsproblematikk har prøvd et utall dietter og slankekurer, etterfulgt av følelser som å ikke lykkes når de, atter en gang, går opp igjen i vekt.

For mange er dette starten på et liv hvor mat, kropp og vekt tar veldig stor plass. Hvor man nærmest alltid spiser med dårlig samvittighet og alltid bekymrer seg over egen vekt og fasong.

Les også

Advarer foreldre: – Ikke kritiser egen kropp foran barna dine

Jeg tror vi er mer tjent med å spørre oss selv hva god helse er, og hvilke elementer som er viktige for god livskvalitet. Svaret vil med veldig stor sannsynlighet inneholde langt flere komponenter enn «kosthold og fysisk aktivitet».

Så, neste gang barnets vekt er litt over det man vil betegne som «normalt» bør vi stille oss følgende spørsmål: Er barnet tilfreds? Fungerer barnet i barnehagen/skolen? Har barnet venner? Driver barnet med meningsfulle aktiviteter? Om svaret er ja på flere av disse spørsmålene, er det ikke umiddelbar grunn til bekymring, tenker jeg. Da trenger vi heller ikke å lage bekymringer eller problemer for barnet.

Er derimot svaret på flere av disse spørsmålene nei, bør vi sette inn tiltak. Men kanskje ikke først og fremst på vekten – heller på psykososiale faktorer.

Din mening betyr noe
I BT trenger du ikke å være ekspert eller politiker for å slippe til. Skriv om det du har på hjertet! Skriv et innlegg