Klimaflyktninger må få de samme rettighetene

Mens krig og konflikt skaper plutselige flyktningbølger, står vi nå overfor en varslet krise.

KAMP MOT KLOKKEN: Det er ennå ikke avklart hvor mange som er berørt av syklonen Idai, som har forårsaket enorme ødeleggelser i Mosambik, Zimbabwe og Malawi. I skrivende stund er anslaget på nærmere to millioner mennesker. Halvparten av disse er barn, og arbeidet for å forhindre sykdomsutbrudd er en kamp mot klokken, skriver innsenderne. Mike Hutchings / X00388

  • Kaja Nordby
  • Marie Legernes Teigen

Se for deg følgende scenario: En syklon har gjort alle Bergens innbyggere hjemløse i løpet av noen få dager. Det er ikke strøm eller internett, telefonen fungerer ikke og vannet fyller gatene. Tilnærmet halve byen klamrer seg til hustak eller har trukket oppover mot byfjellene. Vannet bringer med seg sykdom og død, og et kolerautbrudd kan ramme når som helst. Krisen rammer de svakeste, yngste og eldste hardest.

Skremmende? Dette er virkelighet for de kriserammede menneskene i Malawi, Zimbabwe og Mosambik akkurat nå.

Marie Legernes Teigen og Kaja Nordby. Privat

Det er ennå ikke avklart hvor mange som er berørt av syklonen, men i skrivende stund er anslaget på nærmere to millioner mennesker. Halvparten av disse er barn, og arbeidet for å forhindre sykdomsutbrudd er en kamp mot klokken. Syklonen omtales som den verste katastrofen på sørlig halvkule i moderne tid.

Syklonen føyer seg inn i et mønster av stadig våtere, varmere og mer brutale værfenomener. Flom, tørke og ekstremvær truer livsgrunnlaget til millioner av mennesker. Konsekvensene er omfattende og irreversible. Dyrkbar mark ødelegges, ørkenområder vokser og et stigende havnivå vil gjøre kystnære områder og øysamfunn ubeboelige.

Les også

Flomofre klamrer seg til trær og hustak i Mosambik

Der klimaendringene påvirker tilgangen til rent drikkevann, trues også grunnleggende samfunnsstrukturer som helsetilbud og matproduksjon. I enkelte områder vil kamp om ressursene øke konfliktnivået mellom ulike politiske og etniske grupperinger.

Når livsgrunnlaget forsvinner, gir det grobunn for en ny kategori flyktninger: De som flykter fra klimaendringer og ekstremvær. Verdensbanken anslår at antallet klimaflyktninger vil være 140 millioner innen 2050. Folkerettslig anerkjennes ikke disse som flyktninger etter dagens regelverk, som tar utgangspunkt i FNs Flyktningkonvensjon.

Klimaendringene rammer de fattigste landene hardest. Det er de fattigste som er mest avhengig av omgivelsene, har de dårligste forutsetningene for å tilpasse seg og som er mest sårbare når katastrofen inntreffer.

Et eksempel er Nigeria, der Verdensbanken anslår at halvparten av de 183 millioner innbyggerne lever i fattigdom, til tross for de betydelige ressursene landet råder over. Nigeria ligger i Sahel-beltet, et av de områdene som ifølge FNs klimapanel vil rammes hardest av klimaendringene. At store deler av Nigerias dyrkbare mark blir til ørken hver år, er et varsel om den krisen vi står ovenfor.

I 2050 vil altså en gruppe som tilsvarer nesten hele Nigerias befolkning søke tilflukt andre steder, dersom Verdensbanken får rett i sine anslag. Det er åpenbart at flyktningenes naboland hverken vil ha plass, ressurser eller økonomi til å ta dem imot.

Både nasjonale myndigheter og det internasjonale storsamfunnet vegrer seg for å ta ansvar for situasjonen.

LANDSBY: Mennesker på vei tilbake til den flomrammede landsbyen Praia Nova ved byen Beira i Mosambik. Josh Estey, CARE / AP / NTB scanpix

På Venstres landsmøte vedtok partiet at de vil gi klimaflyktninger tilsvarende status som folk på flukt fra krig og konflikt. FrPs innvandringspolitiske talsmann Jon Engen-Helgheim svarte at man ikke gir personer opphold «bare fordi det er dårlig vær der de bor».

Utsagnet avslører en grunnleggende mangel på forståelse av den prekære situasjonen. Klimaflyktninger er ikke rammet av «dårlig vær». De er fratatt hele sitt livsgrunnlag, og tvinges til å flykte for å skaffe seg et nytt. Uavhengig av partipolitikk kan vi ikke lukke øynene for utviklingen eller avskrive dem som lykkejegere.

Det må være en politisk prioritering å sørge for at hele verdenssamfunnet bærer byrden. Å ikke sikre klimaflyktninger rettigheter på lik linje med andre flyktninger, er etter vår mening å gå inn i fremtiden med skylapper på.

Verdenssamfunnet har nylig opplevd en flyktningkrise, der antallet flyktninger og asylsøknader til vestlige land økte betraktelig. Situasjonen i 2015 avslørte at dagens internasjonale regelverk ikke er i stand til å fordele flyktninger rettferdig.

Flyktningkonvensjonen forplikter i utgangspunktet tilsluttede land til å beskytte mennesker med velbegrunnet frykt for forfølgelse. Problemet er imidlertid at den overlater definisjonsmakten til statene. De bestemmer selv om en asylsøker kvalifiserer til flyktningstatus, og er ikke forpliktet til å faktisk motta flyktninger.

Samtidig er konvensjonen kun én brikke i et komplekst juridisk og politisk bilde. Statene har en rekke mekanismer for å forhindre flyktningenes adkomst, herunder strenge visumkrav, avtaler seg imellom og fysiske hindringer. Samlet sett resulterer dette i en skjev byrdefordeling, der presset på enkelte land er enormt samtidig som andre deler av verden går helt fri.

Les også

Hjelp det at eg fyk mindre? Flyet går jo uansett.

Denne løsningen er åpenbart ikke bærekraftig. I 2015 var det ikke et godt regelverk, men politisk hestehandel med fordelaktig plasserte mottakerland i nærområdet som begrenset flyktningstrømmen til Europa. Erfaringene fra samarbeidet med Tyrkia og den politiske temperaturøkningen i Europa taler med tyngde for at løsningene bør søkes i nøytral regulering og ikke skiftende politiske forhold. Mens krig og konflikt skaper plutselige flyktningbølger, står vi nå overfor en varslet krise.

Vi argumenterer ikke med dette for åpne dører og en massiv liberalisering av innvandringspolitikken. Vi mener at mennesker skal kunne søke på like vilkår, der behovet for opphold står i sentrum av vurderingen. Erfaringene fra 2015 viser at det ikke er bærekraftig å forbli passive. Å møte fremtidens flyktningsituasjon uforberedt er uklokt og usolidarisk.

Vi trenger et regelverk som sikrer klimaflyktninger grunnleggende rettigheter. Løsningen bør søkes i gjennomtenkt regulering som sikrer større forutsigbarhet basert på internasjonale samarbeid.

Situasjonen krever at vi er føre var. Vi har ikke råd til å la være.

Din mening betyr noe
I BT trenger du ikke å være ekspert eller politiker for å slippe til. Skriv om det du har på hjertet! Skriv et innlegg