De tre bukkene bruse i sensitivitetens tidsalder

Snipp snapp snute, så er ingen lesere krenket.

Tidene endrer seg. Også for geitebukker som skal til seters for å gjøre seg feite, eh, enorme.
  • Bjarte Leer-Helgesen
    Kristiansand
Publisert: Publisert:
iconDebatt
Dette er et debattinnlegg. Innlegget er skrevet av en ekstern bidragsyter, og kvalitetssikret av BTs debattavdeling. Meninger og analyser er skribentens egne.

Det var en gang tre bukker som skulle til seters for å gjøre seg enorme, og alle tre het Bukken Bruse. På veien var det en bro over en foss som de skulle over, og under den broen bodde en person som hadde utviklet manglende impulskontroll etter at hen var utsatt for kolonialistiske oljemalerier og barnelitteratur med frekt språk.

Først kom den yngste Bukken Bruse og skulle over broen. Tripp trapp, tripp trapp, sa det i broen.

«Hvem er det som tripper på min bro?» sa personen med vennlig, men bestemt stemme.

«Å det er den minste Bukken Bruse. Jeg skal til seters for å gjøre meg enorm», sa bukken, den var så fin i stemmen.

«Nå kommer jeg og forteller deg, uten å heve stemmen, at du kanskje bør tenke på å finne en annen bro.»

«Å nei, ikke be meg om å finne en annen bro. Si det heller til broren min. Han er mye større og greier å gå lenger enn meg.»

«Ja vel, så gå da», sa personen.

Om en liten stund kom den mellomste Bukken Bruse og skulle over broen. Tripp trapp, tripp trapp, tripp trapp, sa det i broen.

«Hvem er det som tripper på min bro?» sa personen med vennlig, men bestemt stemme.

«Å, det er den mellomste Bukken Bruse som skal til seters for å gjøre seg enorm», sa bukken, den var så fin i stemmen, den.

«Nå kommer jeg og forteller deg, uten å heve stemmen, at du kanskje bør tenke på å finne en annen bro.»

«Å nei, ikke be meg om å finne en annen bro. Si det heller til broren min. Han er mye større og greier å gå lenger enn meg.»

«Ja vel, så gå da», sa personen.

Bjarte Leer-Helgesen har nyskrevet eventyret om de tre bukkene bruse.

Det gikk en stund, så kom den Bukken Bruse med høyest BMI. Tripp trapp, tripp trapp, sa det i broen. Hen hadde såpass høy BMI at broen knaket på en litt annen måte enn da de andre bukkene gikk over. Men broen var godt vedlikeholdt, og det var ikke fare verken for bukk eller person.

«Hvem er det som tramper på min bro?» sa personen på en vennlig, men bestemt måte.

«Det er den Bukken med høyest BMI som skal til seters for å gjøre seg enorm», sa Bukken, som grunnet alderen hadde en litt annen stemme, som selvsagt også var fin på sin måte.

«Nå kommer jeg og forteller deg, uten å heve stemmen, at du kanskje bør tenke på å finne en annen bro.»

«Ja, kom du! Jeg har jo ikke lyst til å trenge meg på, må du tro. Ta og vis meg den andre veien du, men pass deg for de kampesteinene der. Det gjorde ikke personen, så hen snublet og falt utfor fossen. Men heldigvis hadde hen gjennomført bedriftens nyeste hms-kurs og var utstyrt med både hjelm, svømmevest og leggbeskyttere, så det gikk fint både med person og foss.

Så gikk de til seters.

Og der ble bukkene enorme, så enorme at de ikke orket annet enn skjermtid, selvsagt uten å bryte noen aldersgrenser. Og har de ikke tømt batteriet på mobilene sine, så er de der ennå.

Og snipp snapp snute, så er ingen sensitive lesere krenket!
Innlegget ble først publisert på Facebook.

Publisert: