Tre forslag for å bedre kvinnehelsen

Jeg har kvinnehelse på hjertet, hjernen og i hele kroppen akkurat nå.

Debatt

Dette er et debattinnlegg. Innlegget er skrevet av en ekstern bidragsyter, og kvalitetssikret av BTs debattavdeling. Meninger og analyser er skribentens egne.

«Har du noe på hjertet? Hva er du opptatt av akkurat nå?» Spørsmålet kommer fra Bergens Tidenes debattredaksjon.

Da jeg mottok e-posten, var jeg mest opptatt av mine egne pupper og håpet om at paraceten skulle kicke inn før neste toalettbesøk. I fanget lå min tre dager gamle sønn.

Litt for tidlig født, gyllen i huden av gulsott og med en bruksanvisning fra barsel om mating hver tredje time. Først med kopp, deretter pupp. Hver runde tok halvannen time.

Følelsen av å ha én fungerende hjernecelle disponibelt grunnet ammetåke, var overveldende. Overskuddet jeg trengte for å svare på e-posten, var totalt fraværende.

Nå har det gått fem uker. Det er natt, men vi er fortsatt våkne her i leiligheten på Damsgård. Vi er slitne, både babyen og jeg, men en vond liten mage gjør det umulig for oss å sove. Jeg bysser, bærer, synger og stryker. Kolikk er ikke for pyser. Damsgårdveien har brostein, heldigvis.

Brystvortene mine blør, og jeg tar Paracet for å dempe smertene fra melkesprengen. Det hjelper også mot den lette feberen tette melkeganger gir. Magnus er mitt fjerde barn, men dette er min første mammapermisjon. Jeg føler jeg har bidratt, både til genetisk mangfold og fremtidig arbeidskraft.

Kjære BT; jeg har kvinnehelse på hjertet, hjernen og i hele kroppen akkurat nå.

Jeg er lege, jeg er firebarnsmor, og jeg er ressurssterk. Likevel har jeg opplevd noen av møtene med systemene som skal ivareta meg som kvinne og mamma som en ekstrabelastning og alt annet enn trygg omsorg.

Les også

Kvinnehelseutvalgets rapport: Kvinner opplever at deres helseplager blir bagatellisert, og at deres stemmer ikke blir lyttet til

Og jeg spør som lederen av Dagens Medisin. Ville jeg blitt møtt slik, hvis jeg var en mann? Trolig ikke, skal en tro den rykende ferske rapporten om kvinnehelse: Vi kvinner er uten status og stemme når det gjelder vår egen helse. Våre sykdommer vinner ikke forskningsmidler. I Norge nedprioriteres kvinnehelse.

Nå er det slik at rapporten fra NOU-utvalget krever konkret handling. Fra en nylig bruker av norsk fødselsomsorg; Her kommer tre konkrete forbedringsforslag som enkelt kan iverksettes uten krevende utredninger og helt uten nye rapporter. Som fagperson, kvinne og nybakt firebarnsmor er jeg et kinderegg vel verdt å lytte til.

1. Gi oss forsvarlige fødetilbud!

For den som bryr seg om tall og ikke mennesker, er det sikkert fristende å sommerstenge fødeavdelingen på Voss sykehus, fjerne akuttilbudet til fødende på Helgelandskysten eller rasere og totalt ødelegge ABC-klinikken i Oslo.

Men gi faen i det! Skal vi kvinner fortsette å føde morgendagens arbeidskraft og skattebetalere, så skal vi ha rett medisinsk kompetanse og beredskap, nok smertelindring og nok omsorg tilgjengelig.

Jeg følte meg ikke trygg som høygravid i Vesterålen, og på et tidspunktet var nærmeste tilgjengelige fødeavdeling 331 km unna fordi lokalsykehuset manglet bioingeniør.

Sørg for at det er operativ laboratoriefunksjon og tilgjengelige blodprodukter når vi skal i fødsel. Ikke tro at noen lures til å tro på at fødetilbud kan legges ned uten at det går utover våre liv, våre barn, og vår sikkerhet.

2. Gi oss en trygg barseltid!

Fødsel er hardt arbeid, i tillegg er det også helt latterlig vondt! Det gjør faktisk vondt lenge etter at babyen er ute. Både fysisk og for noen også psykisk. Underlivet er revnet, og puppene harde som stein.

Det er emosjonelt meget krevende å sette barn til verden. Hormonene endres raskt etter fødsel, og mange mødre blir rett og slett deppa en liten stund. Man trenger ikke nobelpris i medisin for å skjønne at en barselkvinne trenger mye trygghet og omsorg.

Bemanningen på landets barselavdelinger bør mangedobles. Jeg opplevde oppholdet på barsel som lite kjekt og dro derfor hjem tidligere enn jeg kanskje burde. Det handlet ikke om dem som jobbet der (for de var alle veldig hyggelige og flinke), men snarere om dem som ikke jobbet der.

Det første jeg fikk høre da jeg ble trillet i rullestol inn på barselavdelingen, var at pappaen måtte hjem. Han fikk heldigvis bli likevel, og jeg tør påstå at hans nærvær var god forebyggende medisin for meg. Viktig for min helse.

Så slutt å sende pappa eller medmor hjem idet navlesnoren er klippet. Lovfest partners rett til lønnet fri i forbindelse med barseltid. Det er forebyggende kvinnehelse å gi mor hjelp og støtte de første ukene.

3. Gi oss permisjonen vi har krav på!

Jeg gikk ut i permisjon på nyttårsaften 2022 og planla tre uker på sofaen med Netflix og chill før fødsel 20. januar, slik ble det ikke. Magnus måtte ut akutt av livmoren min 8. januar. Ikke fordi han var klar for det, men fordi han ikke hadde det bra i magen.

Nav svarte da med å sende meg et brev hvor de kansellerer to uker av mammapermisjonen min i 2023. En for meg tidligere ukjent fun fact om kvinnehelse: Hvis du føder før termindato, blir du trukket tilsvarende i permisjonstid.

Hadde jeg ligget på sofaen mellom 31. desember og 20. januar, ville jeg beholdt hele permisjonen. Men siden han ble født 8. januar, så må jeg altså tilbake til jobb tidligere. Hvilken livmorløs jævel har egentlig funnet på dette?

NOU-rapporten skal til høring på kvinnedagen, 8. mars. Blant forslagene i rapporten er én milliard kroner for å løfte kvinnehelsefeltet. Jeg håper de har vett til å bruke en frisk milliard på oss, og at flere faktisk åpner øynene og forstår dette enkle budskapet:

God kvinnehelse er god folkehelse!