Livet er blitt for behagelig

Kan dette være en av årsakene til mange av våre største utfordringer?

  • Alexander Bendiksen
    Fotballtrener
Publisert: Publisert:
iconDebatt
Dette er et debattinnlegg. Innlegget er skrevet av en ekstern bidragsyter, og kvalitetssikret av BTs debattavdeling. Meninger og analyser er skribentens egne.

På mange måter lever vi mennesker mer komfortable liv enn noen gang. Men kan våre skjermede, temperatur-kontrollerte, overspisende, under-utfordrede liv faktisk være en medvirkende årsak til mange av våre mest presserende fysiske og mentale utfordringer?

I og med at alt nå er «timet og tilrettelagt» uansett hvor vi er eller skal, og uavhengig av alder, blir det minimalt ubehag i livene våre. Konstant komfort er derimot noe helt nytt sett fra et evolusjonært perspektiv.

Biler ble først tilgjengelig for cirka 100 år siden, deretter har vi fått datamaskiner, heiser, TV, aircondition, og smarttelefoner – i en brøkdel av tiden mennesket har gått på jorden.

«Kanskje det å eksistere i vårt altfor komfortable og overbygde samfunn har hatt utilsiktede konsekvenser», spør Alexander Bendiksen.

Det er nå, ifølge WHO, over 1,9 milliarder overvektige (BMI over 25) i verden, og antallet overvektige i Norge øker. Før kunne vi gå dager uten mat uten å vite når vårt neste måltid ville komme. Vi opplevde lengre perioder med naturlig vektnedgang.

Hjemme hos mine foreldre på 80- og 90-tallet var det kun godteri på lørdager – nå er det hver dag. Det er greit å slippe å ha løven etter seg hver gang vi trenger mat, men kanskje vi ikke trenger fylle opp skuffer og skap med ultraprosessert mat. Livsspennet øker med vestlig medisin, men helsespennet går i motsatt retning.

Les også

Hvor ble det av den frie leken ute? Nedgang i lang tid – og så kom pandemien.

Tre av fire ungdommer i Norge bruker over tre timer på mobilen, hver dag! I over 2,5 millioner år hadde vi overhodet ingen teknologi i våre hender. I dag bruker vi gjennomsnittlig åtte timer hver eneste dag på digitale medier.

Hva skjer med hjernene våre? Vi er «aldri» utendørs. Sandkasser, løkker og lekeplasser rundt omkring står tomme. All trening er organisert; oftest innendørs hvor det er trygt, koselig og aircondition.

Vi bruker stadig mindre tid i naturen, og de som har vært der, vet at naturen kan være ganske ukomfortabel til tider. Flere japanske studier hvor de sendte mennesker ut på «skog-bading», viste voldsomme helsegevinster: redusert blodtrykk, redusert hjerterytme og lavere stresshormon i løpet av bare 15 minutter. I tillegg fant de at dette reduserte angst, depresjon og liknende livsstilssykdommer.

Les også

Lege og hjerneforsker: Bekymret for konsekvensene av at barn leker mindre

Gud forby om noen kjeder seg i dag. James Danckert (2018) viste at når noen kjeder seg, slås et senter i hjernen av, og en blir tvunget til å «gjøre noe» med kjedsomheten. Tolstoj sa at kjedsomhet er «ønske om lyst». Med andre ord er kjedsomhet en viktig kilde til motivasjon og kreativitet. Den både slår av og på ulike deler av hjernen som vil kunne være gunstig på lengre sikt.

I dagens samfunn skal ingen gjøre feil, føle ubehag eller bli såret. En viktig årsak til at mennesket har nådd lengre enn våre forfedre i det hele tatt kunne drømt om, er prøving og feiling i tusenvis av år.

Nå skal vi heller sitte stille store deler av oppveksten, bli fortalt at du er flink uansett, få utdelt pokal på hver turnering du deltar i, selv om du tapte samtlige kamper. Det blir ikke mye nyvinning av denne ekstreme komforten.

Mark Seery (2010) har forsket på hvordan mestring av motgang øker robustheten til mennesker i alle aldre. Studier har vist at de som måtte håndtere moderat motgang, rapporterte høyere livskvalitet, færre fysiske og psykiske lidelser, lavere bruk av smertestillende, og ikke minst ble de i bedre stand til å håndtere nye utfordringer senere i livet.

Komfort og bekvemmelighet er flott, men det er et stort men. Kanskje det å eksistere i vårt altfor komfortable og overbygde samfunn har hatt utilsiktede konsekvenser og fått oss til å gå glipp av dype menneskelige erfaringer.

Vi har utvilsomt forandret oss, men ikke alltid til det bedre. Med covid-19 friskt i minnet bør vi ta oss tid til å reflektere, omprioritere og kanskje forandre noe.

Publisert: