Sløkkede merkelapper

Hvor skal en ti år gammel jente som lurer på om hun er forelsket i venninnen finne forbilder som kan hjelpe henne å forme en identitet?

UNØDVENDIG: Hvorfor har noen behov for å sette merkelapp på andres mest intime følelser, spør innsender. Scanpix

  • Eva Ljosvoll
    Billedkunstner

Eva Ljosvoll

Vi hadde TV-en på, der Ove Røbak snakket om at han i den siste Alf Prøysen biografien skriver om dikterens bifile legning. Det satte i gang en interessant samtale mellom meg og min sønn. — Mamma, hvorfor skal noen bry seg om hvem Alf Prøysen ble forelsket i?

- Noen ganger bare treffer man noen som man blir kjæreste med, sånn er det bare. Det er vel ikke noe som noen trenger å snakke om.

- Hva betyr bifil, mamma?

- Jo det betyr at man liker både jenter og gutter.

- Hvorfor skal noen snakke om hvem noen andre liker da? Det er jo helt teit. Når man liker noen så liker man de bare. Man møter noen man blir glad i og så blir man bare kjærester. Det er det jo ingen som har noe med.

Spørsmålet er ikke så lett å svare på. Hvorfor har noen behov for å sette merkelapp på andres mest intime følelser? Hva svarer man på slikt?

Forelsket i veninnen

En ti år gammel jente sendte nylig inn et spørsmål til spalten «Spør Vera» i Aftenposten Junior. Hva skulle hun gjøre med at hun var forelsket i venninnen sin? Skulle hun fortelle henne det? Var hun bifil? Spaltisten Vera Micaelsen spurte sine Facebookvenner om hva de syntes hun skulle svare. Dette resulterte i en radiodokumentar i Ekkosendingen i NRK P2. > Hva skulle hun gjøre med at hun var forelsket i venninnen sin?

Vera bedyret at hennes ønske var å svare jenten at hun skulle kjøre på og bare være forelsket og gjøre det man gjør når man er forelsket, som å søke kontakt og så videre. Men hennes redaktør ville hun skulle svare noe annet. Akkurat hva kom ikke frem av dokumentaren.

Noen av Veras Facebookvenner mente at hun burde fortelle jenten at dette gikk over, at alle er forelsket i venninnen sin når de er ti. Veras datter ble i dokumentaren også spurt til råds, og svarte svært så korrekt at jenten burde snakke med noen om dette og ikke holde det inne i seg.

Vera Micaelsen sa at hun fremdeles ikke var sikker på hva hun skulle svare, men det hun i hvert fall ønsket å svare jenten var at hun skulle finne filmer og litteratur som viser lesbisk kjærlighet, sånn at hun kunne se at det var flere som hadde det som henne.

Ingen med lesbisk tema

Nå har nettopp Bergen Internasjonale Filmfestival gått av stabelen her i byen. I år er det ikke en eneste film med lesbisk tema. Det er en del med gutter som er glade i hverandre, men ikke en eneste om jenter. Hvor skal denne ti år gamle jenten finne sine kulturelle forbilder som kan hjelpe henne å forme en identitet?

Eller forresten, én film gikk, som kanskje var ment å fylle dette rommet. Dette er en dokumentar om den amerikanske intellektuelle Susan Sontag. Dokumentaren om henne går under kategorien Lesbisk, Homofil, Bifil og Transseksuell propaganda. Fordi hun, som har laget filmer og skrevet sentrale teoretiske verk på flere felt, levde sammen med en kvinne, så kategoriseres filmen om henne etter det siste.

Jeg kan ikke annet enn å si meg enig med min sønn: Hvorfor skal noen bry seg om hvem andre er forelsket i? Det er jo helt sløkket.

Din mening betyr noe
I BT trenger du ikke å være ekspert eller politiker for å slippe til. Skriv om det du har på hjertet! Skriv et innlegg