Det er noe sant i at politikk er det umuliges kunst. Galt blir det for noen uansett hvilke valg som gjøres. Dette gjelder i høy grad også for Kristelig Folkeparti. Partiet rommer velgere som spenner fra det mørkerøde til det mørkeblå. Limet er en felles oppslutning om de kristne verdiene. Spørsmålet er hva det betyr i praktisk politikk. Uansett gjør dette store spennet i medlemsmassen partiet politisk sårbart.

Så lenge det kristne kun fungerer som et symbol eller en politisk markør, synes saken enkel, men idet KrF utfordres på innholdet fra både høyre- og venstresiden, blir det politiske landskap straks mer uklart. Det finnes nemlig ikke et enkelt sett av kristne verdier som lar seg lokalisere enten her eller der.

Det klare skillet mellom kristne og humanistiske verdier, som det gjerne vises til, forstår jeg lite eller ingen ting av - til tross for at jeg gjennom et langt yrkesliv har arbeidet med nettopp slike spørsmål. Og idet hele spørsmålet blir redusert til et ideologisk spørsmål om hvem man kan samarbeide med, er det som skulle være en politisk debatt strengt tatt over. Politikk handler nemlig om å velge mellom valgbare alternativer, og få best mulig gjennomslag for partiets politiske prioriteringer. Da må konkrete politiske mål settes i sentrum til forskjell fra uklare ideologiske preferanser.

KrF ønsker seg en Høyre-sentrum-regjering. Men hva betyr det? Det er jeg slett ikke sikker på. Spennet er stort mellom de aktuelle fire partiene, og jeg har liten tro på at en slik konstellasjon vil lykkes. I så fall blir det de aktuelle andrevalgene som er interessante. Skal KrF søke mot høyre eller venstre for å ivareta de kristne verdiene, det være seg nasjonalt eller globalt?

Politikk handler om korte og lange perspektiver på hvordan man ønsker at samfunnet skal utvikles. Helt sentralt blant mine egne politiske prioriteringer står ønsket om et solidarisk samfunn. Hensynet til de svakeste må ha prioritet foran alle andre hensyn.

Jeg tenker at dette også er god KrF-politikk. Hvor skal KrF søke støtte for en slik politikk? Jeg skal ikke konkludere partipolitisk. Men så pass må jeg kunne si: Det er ikke gitt at løsningen ligger i å utelukke et samarbeid mot venstre. Forklaringen på at det er det motsatte signal KrF gir, kan godt være at partiet i realiteten har dreiet atskillige grader mot høyre.

Spørsmålet er i så fall hva dette er basert på, kristne verdier som symbolske markører eller realpolitiske prioriteringer.