Talentene trenger noe å strekke seg etter

For første gang traff Jonas andre barn som var opptatt av de samme tingene som ham.

LYKKELIG: Endelig har Jonas fått venner og føler at han og ideene hans blir satt pris på, skriver kronikkforfatteren. Foto: Andrea Strømmen

  • Ella Idsøe
    Professor i pedagogisk psykologi ved Naturfagsenteret, UiO
Publisert:

Det er over en uke siden jeg hørte historien om Jonas. Selv om historien foreløpig har en lykkelig slutt, får jeg får fortsatt klump i halsen når jeg skal skrive den ned.

Jonas (som ikke er hans virkelige navn) har alltid vært tørst på kunnskap, i alle fall i matte og naturfag. Helt siden barnehagen har han samlet og klassifisert ting og vært interessert i tall og hvordan ting rundt oss fungerer. I dag går han på 8. trinn, men i det siste han har ikke blitt sett på skolen så ofte. I de timene han er til stede, er han blitt mer og mer stille, og han har mistet lysten til å lære. Han har alltid følt seg ensom, men det har toppet seg det siste året. Skolen er blitt kjedelig, det går så sakte.

Jonas ble henvist til PPT og testet videre. Han fikk målt høy IQ og en depresjonsdiagnose. En dag foreslo kontaktlæreren at han skulle søke om plass på det nyopprettede Talentsenteret i byen. Jonas hadde liten tro på det, men gikk med på å gjøre et forsøk. Da han fylte ut skjemaet, ble han litt imponert over at noen virkelig var interessert i hva han er interessert i når det gjelder realfag. Moren syntes også at det var en god idé at han skulle delta.

Da Jonas fikk plass på talentsenteret, åpnet en ny verden seg for ham. For første gang traff han andre barn som var opptatt av de samme tingene som ham, og han opplevde at han var inkludert i et fellesskap. For første gang fikk han lov å stille hvilket som helst faglig spørsmål og få et kompetent svar. Og ikke minst fikk han oppfylt drømmen om å bygge en rakett. Under veiledning av pedagog har han vært med på å lage og sende opp raketter med kruttmotor sammen med de andre på senteret.

Les også

Visste du at barnet ditt ikke trenger å gå på skolen?

Talentsenteret Jonas deltar på, er ett av fire som i 2016 ble opprettet ved de regionale vitensentrene (se fakta) som et pilotprosjekt. Elever med stort læringspotensial i realfag trenger ofte utfordringer de ikke kan få på skolen. Det kan bare utvikles til talent dersom behovene deres blir identifisert og møtt i et rikt og responderende læringsmiljø.

Talentsentrene skal ikke erstatte skolens arbeid med å tilpasse opplæringen til elever med stort læringspotensial, men de skal være en supplerende mulighet hvor talentsentrene samarbeider med skolene for å utvikle elevenes potensial i realfag. Sentrene skal tilby høykvalitets læring med utgangspunkt i kompetansemålene i læreplanen, men med ressurser, høy ekspertise, temaer og prosjekter som går langt utover den tradisjonelle klassens muligheter.

Les også

Hjelp elevene, ikke test dem

Les også

Jo, me må kartleggje

Her vil sikkert mange spørre seg hva som er hensikten med dette, for vil ikke de flinke elevene klare seg selv uansett? Svaret er nei, det er langt fra sikkert. Alle elever i norsk skole har krav på tilpasset opplæring, men denne gruppen elever har ofte blitt oversett, nettopp fordi man tror at de klarer seg selv (NOU 2016:14 – «Mer å hente»).

Men også disse elevene har behov for utfordringer og veiledning for å utvikle potensialet sitt. Og det er her de nye talentsentrene er et unikt tilbud. Først og fremst identifiserer og kartlegger sentrene de elevene som kan lære mer enn skolens kapasitet og ressurser. Talentsentrenes realfagprogram tilbyr utforskende naturfag, teknologi og matte utover læreplanens kompetansemål.

Med utgangspunkt i elevenes nivå og interesser skaper de et klima hvor elevene kan undre seg og utforske under veiledning fra realfageksperter. Når elevene opplever at de er i stand til å løse komplekse problemer og tilrettelegge og utføre avanserte eksperimenter, øker det gjerne ambisjonene og motivasjonen for å velge en realfagkarriere.

Talentsentrene bidrar også til økt sosial trivsel og relasjoner for disse elevene, som ofte kan føle seg alene i det vanlige klasserommet. Internasjonal forskning viser at slike erfaringer kan påvirke elevenes prestasjoner.

Les også

Elisabeth Solmunde fikk 23 seksere – feirer med et friår

Jonas var med på alle samlingene på talentsenteret, han ville ikke miste et sekund. På avslutningsdagen før sommeren var både han og moren på gråten av frykt for at tilbudet skulle ta slutt. Moren sa at hun har fått en helt annen gutt etter disse samlingene, en gutt som har fått tilbake gnisten, nysgjerrigheten og lysten til å lære. Han har fått venner og føler at han og ideene hans blir satt pris på.

Lederen på Vitensenteret forsikrer Jonas og moren at han skal få lov å holde kontakten med de andre på talentsenteret, og at Vitensenteret skal legge til rette for at Jonas og de andre elevene skal kunne treffes av og til og utvikle nye felles prosjekter. Noen skal til og med få en mentor som skal veilede dem videre for å holde oppe motivasjonen og kunnskapstørsten i realfag.

Les også

Du er god nok uten seksere!

Men talentsentrene kan ikke stå helt på egne ben. De må kunne tilby strukturerte undervisningsopplegg og et læringsmiljø med klare læringsmål og stabil tilgang til ressurser og ekspertise. De trenger å samarbeide med utdanningsinstitusjoner og de nasjonale sentrene for kvalitet i opplæringen. Ikke minst må de kunne dokumentere effekten av et tilbudet.

Ordningen med talentsentre for elever med stort læringspotensial må videreføres, styrkes og utvides. Det er mer å hente hos disse elevene, og både de og samfunnet blir rikere om de får utløst potensialet sitt.

Din mening betyr noe
I BT trenger du ikke å være ekspert eller politiker for å slippe til. Skriv om det du har på hjertet! Skriv et innlegg