Skjerpings, foreldre!

Man må ha tålmodighet med barn som oppfører seg dårlig. Still heller spørsmål ved foreldrene.

Publisert Publisert

BRÅKEBØTTER: Mange tar med seg gode porsjoner sunn fornuft og fine verdier fra kjøkkenbordet, men flere oppfører seg som små drittsekker og arrogante bråkebøtter, skriver Haakon Eliassen. Foto: Illustrasjonsfoto: Scanpix

Debattinnlegg

  • Haakon E. H. Eliassen
    far
iconDenne artikkelen er over to år gammel

Sommerferien er over og klasserommene fylles i dag opp med barn og unge. De skal fôres med kunnskap og sosial opplæring, som også er en viktig del av læreplanen.

Mange elever har dessverre en holdning til skolen og omgivelsene som er problematisk. De forstyrrer undervisningen, bryter regler, mangler voksenrespekt, og oppfører seg dårlig. Konsekvensen er at det ofte rammer klasse- og læringsmiljøet.

Haakon Eliassen Foto: Espen Braata

Lærere i norsk skole driver ikke kun med undervisning. I løpet av et skoleår kan det gå ufattelig mye tid med til utenomfaglig arbeid. Det handler om alt fra oppførsel og flittighet til å lære å holde tider og respektere lærerrollen. Å lære og hilse høflig, si «vær så snill», «unnskyld» eller servere et høflig «takk», er et ansvar som ligger hos foreldre. Ikke skolen.

Det er også foreldre som skal lære barna at en ikke kaster søppel på gulvet, være organiserte og ta vare på eiendeler, og ikke minst la andres eiendeler i fred.

Skolen har overtatt mye av oppdrageransvaret for mange barn og unge. Noen ganger fordi foreldre svikter sin viktigste oppgave. Vi snakker om foreldre fra alle samfunnslag, av ulik etnisitet og fra varierende familiekonstellasjoner. Bare spør en rutinert lærer, som også vil skrive under på at mange barn og unge får god oppdragelse, men at de av ulike årsaker «tøyer» grensene på skolearenaen.

Les også

Debatt: Far investerer mer tid og energi i omsorgsarbeidet og blir belønnet med en sterkere tilknytning til barna.

Vi må selvsagt ha forståelse for barn og unge som sliter med atferdsproblemer. Det kan ligge ulike diagnoser og kompliserte utfordringer i bunn. Da må en ikke klandre barn eller foreldre. Jeg peker derimot på den bølingen av ressurssterke barn og unge som ikke har et krevende utgangspunkt eller sliter med noen diagnoser. Mange tar med seg gode porsjoner sunn fornuft og fine verdier fra kjøkkenbordet, men flere oppfører seg som små drittsekker og arrogante bråkebøtter.

Når en lytter til ansatte i skolen, kan en konkludere med at mange foreldre bevisst eller ubevisst skyver mye av oppdrageransvaret over på skolen og lærerne. Sikkert ikke uten grunn, for på skolen er det rammer, tider skal overholdes, mobiltelefoner må bort. Man rekker opp hånden før en snakker, man venter på tur. For noen barn blir det problematisk, spesielt når de opplever det motsatte på hjemmebane.

Mange barn får nødvendig og ekstra god oppfølging på skolen. Det baserer seg ofte på et godt foreldre/skole-samarbeid. Det er viktig, inspirerende og gir ofte gode resultater.

Les også

Du er forelder, ikke en bestevenn

Men flere foreldre mangler vilje eller evne til å jobbe med de daglige utfordringene ved fortløpende å coache og veilede barna. I stedet for å sette pedagogiske grenser og gi barna riktig motstand når det er riktig, «skjemmes» de bort i et misforstått forsøk på å være romslig og ettergivende.

Mange barn styrer selv mye av hverdagen, og noen barn irettesetter egne foreldre og voksenomgivelsene uten å bli korrigert eller veiledet. Kanskje er noen foreldre så sprekkfulle av sin egen tilfredshet, at de ikke klarer å tenke denne tanken: «Mitt barn oppfører seg faktisk respektløst og idiotisk. Slik kan det ikke være».

Min mor sa alltid at man må ha tålmodighet med barn og unge som oppfører seg litt dårlig. De er barn. Still heller spørsmål ved foreldrene, det er de som har oppdratt barna. Barneoppdragelse er krevende. Vi feiler alle, hver dag. Men uansett er det et klart foreldreansvar. Ingen kan forvente eller kreve at skolen skal ta den jobben.

Som en ungdomsskolelærer sa til meg forleden: «En forventer stadig at det er skolen som skal «ta tak» i problemer. Ikke foreldre».

Men det er også en annen side ved det hele. En velkjent ostereklame vist på norsk tv, er spot on. Den småfrustrerte læreren forteller Petter at nå må hun gjøre noe med ordenskarakteren dersom ikke han skjerper seg.

«Ja, da må jeg ringe pappa. Som må ringe advokaten vår, som må ringe deg.»

Heia skolen. Skjerpings foreldre!

Publisert

Les mer om dette temaet

Din mening betyr noe
I BT trenger du ikke å være ekspert eller politiker for å slippe til. Skriv om det du har på hjertet! Skriv et innlegg