Det er aldri kvinnens feil

DEBATT: Ansvaret ligger ikke hos de voldsutsatte kvinnene. Vi må slutte å se på familievold som en kvinnesak.

Publisert Publisert

FAMILIEVOLD: Vi må ha en større åpenhet rundt temaet, skriver May Britt K. Hodne i JURK, som er er et gratis studentdrevet rettshjelpstiltak for kvinner som blant annet gir bistand til kvinner som har blitt utsatt for vold. Foto: Copyright: Karel Miragaya

Debattinnlegg

  • May Britt K. Hodne
    Juridisk rådgivning for kvinner (JURK).
iconDenne artikkelen er over seks år gammel

I debattinnlegget «Et liv etter volden» i BT mandag denne uken, fikk vi lese en mors bidrag til debatten om vold i nære relasjoner. «Mor til tre» tok det sterke skrittet å rømme med sine barn etter mange års mishandling av sin eks-mann.

Saksbehandlerne i JURK (Juridisk rådgivning for kvinner) kjenner dessverre historien veldig godt igjen. I vår saksbehandling møter vi stadig kvinner som blir utsatt for vold i hjemmet. Vold i hjemmet er uten tvil et folkehelseproblem i Norge i 2014. ## Kompleks vold

Den typiske kvinnen som tar kontakt, har ofte levd lenge med volden før hun kommer til JURK for å be om hjelp. Flere av kvinnene søker informasjon om hva vold egentlig er. Er det vold når mannen min nekter meg tilgang til bankkontoen min? Er det vold når han bestemmer hvem jeg skal kunne ha kontakt med eller ikke? Er det vold når han truer med å slå meg hvis jeg ikke gjør som han sier? Vold er så mye mer enn fysisk vold, og særlig vold i nære relasjoner kan ha uante former.

I Justis— og beredskapsdepartementet sin stortingsmelding nr. 15 (2012- 2013) defineres vold som blant annet fysisk, psykisk, seksuell og økonomisk. Etter norsk rett er vold ulovlig og straffbart, jf. straffeloven jf. § 219. Nettopp dette er av stor viktighet for JURK å opplyse kvinnene om, da mange ikke er sikker på om de har blitt utsatt for vold og følgelig ikke er klar over sine rettigheter.

Kvinnen ikke ansvarlig alene

«Mor til tre» skriver at ansvaret for å komme seg bort fra overgriper var hennes eget ansvar, både overfor seg selv, men også overfor barna. Man vet at mange av de som er blitt overgripere, selv har vært ofre for mishandling når de var barn. Tall fra rapporten «Vold og voldtekt i Norge», utarbeidet av Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS) som ble presentert i februar i år, viste at de som har blitt utsatt for overgrep har en økt risiko for psykisk, fysisk og økonomisk vold senere i livet. Generelt er det er en stor risiko for vanskeligheter senere i livet. Foreldre har plikt til å beskytte barna sine mot vold etter barnelova § 30. Men har «Mor til tre» dette ansvaret alene? Svaret på det er et klart nei. Her ligger noe av utfordringen.

Som «Mor» påpeker er det absolutt hjelp å få for kvinner som er utsatt for vold. Det er i dag lovpålagt at alle kommuner skal sørge for et tilstrekkelig krisesentertilbud i landet, jf. Krisesenterlova § 2. Staten har en plikt etter artikkel 19 i barnevernkonvensjonen om å beskytte barn som blir utsatt for vold. Dette betyr at både skole, helsesøster, barnevern, med flere, har et ansvar for å hjelpe hvis det er mistanke om vold i hjemmet.

Utfordringen er at vold i hjemmet er svært tabubelagt. Tall fra nevnte rapport viser at rundt 70 prosent av tilfeller hvor kvinner opplever vold, ikke blir kjent for politiet. Dette er svært bekymringsverdig. Familievold er ikke en privatsak. Det er naturlig å stille spørsmålet om flere kvinner hadde bedt om hjelp på et tidligere tidspunkt, hvis det var en større grad av tilgjengelig informasjon om vold. Ansvaret for dette ligger ikke hos de voldsutsatte kvinnene.

Ikke kvinnesak

Vold i nære relasjoner er ikke en kvinnesak, men et samfunnsproblem hvor vi alle har et ansvar. Hjelpetilbudene må være tilstrekkelig tilgjengelig for kvinnene som trenger det, og hjelpetilbudene må være tilfredsstillende. Vi må ha en større åpenhet rundt temaet og bryte ned tabuer. Det er aldri kvinnens feil! Vi må tørre å snakke om familievold og vi må ta det på alvor. Vi har alle et ansvar.

Vi vil gjerne takke «Mor til tre» for hennes åpenhet. Hennes historie er med på å bryte ned tabuene rundt vold i nære relasjon. Vi har et samfunnsansvar for å gjøre det samme.

Publisert

Sakene flest leser nå

  1. Nå oppdateres smitterådene for buss og bane

  2. Her ble bobilen og personbilen stående bom fast: – Det var litt uventet, kan man si

  3. «Ocean Viking» slo alarm: – Migranter truet med å skade seg selv og andre

  4. Superstjernen ber om møte med Erna Solberg

  5. Over 4000 var uten strøm

  6. Motorsykkel kjørte i autovernet i Åsane

Din mening betyr noe
I BT trenger du ikke å være ekspert eller politiker for å slippe til. Skriv om det du har på hjertet! Skriv et innlegg