Stresset av livet

Sutreunge. Sutretekst. Jeg er helt forbanna enig. Jeg er fullt klar over at det bare er å ta seg sammen. Stå på.

Publisert:

INGENS FEIL: Presset og kravet til utseende, jobb, penger og status blir bare større og større. Hvem sin feil er dette? Det er ingens feil, skriver gutt (19). Foto: Vegar Valde

Jeg har all verdens forutsetninger. Jeg kommer fra en ressursrik familie, jeg har et bredt nettverk av venner og bekjente. Likevel ligger jeg nok en kveld i sengen min, uten å få sove.

Jeg har ikke angst, men følelsen jeg bærer på nå, stresser meg. Jeg vet ikke hva som stresser meg mest. At eksamen som jeg burde ha lest mer til er rett rundt hjørnet? At fjorårets eksamener gikk til helvete? Kanskje det er frykten for å ikke lykkes, ikke få en god nok jobb, frykten for å ende opp som en taper som fortsatt bor hjemme hos mor og far. Samtidig som en kan se venner og bekjente fly forbi både i bil— og boligmarkedet.

Debattinnlegg:

Les også

Det er revnende likegyldig om ungdommen er best i matte eller fotball hvis han snart ikke orker å stå opp om morgenen.

Sutreunge. Sutretekst. Jeg er helt forbanna enig. Jeg er fullt klar over at det er jo for faen bare å ta seg sammen. Jobbe hardere med skolen, komme seg ut og søke jobb, stå på! Poenget mitt er at nesten hver kveld ligger jeg i sengen med den jævlige følelsen, og jeg nekter å tro jeg er alene.

Mange sier at samfunnet er blitt verre, at ting kun måles i kroner og øre. Jeg tror samfunnet alltid har vært slik. Det farlige er teknologien. Nå kan alle se alt. Alt skal deles, alt må postes. Hvor sykt er det ikke at 15-åringer poster bilder av veskene, klokkene, klærne, og de dyre champagne— flaskene til foreldrene sine? Det er uunngåelig at presset blir som det blir. Yrkesfag er nesten blitt et «tapersymbol», og om man har inntekt under millionen, så er man i ferd med å kategoriseres som fattig. Selvfølgelig blir fallhøyden stor når samtlige unge forventer seg enebolig, hytte på fjellet og ved sjøen, fire syden-turer i året, og en Porsche Cayenne plassert i carporten.

Student:

Les også

Psykologi er ikke kun for «de syke»

Press på utseende er også en ringvirkning av teknologien. Jeg nekter å tro det er sunt for ungdommer, usikre nok fra før, å dag ut og dag inn få trykket i trynet redigerte, nærmest perfekte bilder av andre. Og det er ikke lenger bare kjendiser. Nabojenten, gutten i klassen, venninnen, hva som helst. Alle poster sitt aller beste jeg, så til de grader at det ofte blir unaturlig.

Jeg har selv opplevd å være usikker før en date fordi jeg ser så mye bedre ut på Instagram enn i virkeligheten. Som tidligere elev på ungdomsskolen for fire år siden, kan til og med jeg se en kraftig økning i for eksempel sminke. Ikke at jeg har noe imot sminke, poenget er at presset og kravet til utseende, jobb, penger og status blir bare større og større. Jeg tror denne utsettelsen for perfeksjon skaper sjalusi og usikkerhet. I verste fall økning i psykiske lidelser og frafall både i jobb og skole.

Hvem sin feil er dette? Det er ingens feil. Verktøyene vi har fått i form av teknologien brukes for det det er verdt. Det er helt naturlig å søke bekreftelse i form av likes og kommentarer. Jeg gjør det selv. Og det er ikke til å unngå at for eks. Facebook blir et galleri for de fine, og gode hendelsene i livet. Noe annet ville være unaturlig.

Poenget er at vi burde kanskje roe litt ned. Litt færre champisbilder, litt mindre redigering. For dagens utvikling er faktisk skremmende, og den ganger ingen andre enn psykologer rundt om i landet.

Les også

Du er forelder, ikke en bestevenn

Les også

Prisen for å henge med russen

Les også

Den forbannede normalen

Gutt (19)

Publisert:
Din mening betyr noe
I BT trenger du ikke å være ekspert eller politiker for å slippe til. Skriv om det du har på hjertet! Skriv et innlegg