Dette lærte jeg bak bussrattet

Etter ti år som konsernsjef i Tide tok jeg endelig busslappen. Det burde jeg gjort før.

Debatt

Dette er et debattinnlegg. Innlegget er skrevet av en ekstern bidragsyter, og kvalitetssikret av BTs debattavdeling. Meninger og analyser er skribentens egne.

Blir man en bedre leder av å besitte den samme kompetansen og ferdighetene som sine ansatte? Ikke nødvendigvis, men bussertifikat har definitivt gitt meg nye perspektiver til lederrollen.

De siste månedene har jeg vært så heldig at jeg har fått muligheten til å ta kjøretimer og sertifikatet på buss, klasse D. Det er flere år siden jeg begynte å leke med tanken om at det hadde vært kjekt å ta busslappen, men tiden strakk aldri til. Før nå.

Til daglig er jeg øverste leder for totalt 5500 medarbeidere i Tide, Norges nest største mobilitetsselskap. 85 prosent av de ansatte i Tide er bussjåfører, og totalt frakter vi daglig over 430.000 reisende.

Min vei til busslappen har gitt meg god læring og større forståelse for bussjåførfaget. Det er spesielt tre erfaringer jeg tar med meg videre.

Det å være bussjåfør er på ingen måte en enkel jobb! Det står stor respekt av dem som arbeider som bussjåfører. En buss tar stor plass i trafikkbildet, og bussen tilpasser seg resten av omgivelsene for å komme frem.

Men bussen er også avhengig av at trafikken ellers tilpasser seg kjøreatferden til bussen. Jeg har nå bedre erfaring med hvor viktig det samspillet i trafikken er for at vi skal få et velfungerende kollektivtilbud i byen vår.

Å få busslappen selv har gjort meg enda mer ydmyk for at bussjåføryrket krever mer enn det å kunne kjøre et kjøretøy. Mine sjåførkollegaer som frakter mennesker, bærer et stort ansvar. Passasjerer skal fraktes trygt og behagelig fra A til B i all slags vær, morgen som kveld, med reisende i alle aldre. Man må være ansvarsbevisst, pålitelig og serviceinnstilt. Alltid årvåken og oppmerksom slik at trafikken flyter greit og uhell unngås.

Det er ikke nødvendigvis ny læring, men en sterk bekreftelse på den oppfatningen jeg har hatt.

I vår bransje er det små marginer. Våre busser skal ankomme presis og kjøre i henhold til en oppsatt tidtabell. Våre sjåfører skal kjøre gjennom folketette sentrumsgater, langs trange og smale vestlandsveier eller frakte barna våre til skole eller svømming.

Uten feil og uten trafikkfarlige situasjoner. Alt dette krever en kontinuerlig risikovurdering av dem som kjører bussen. For eksempel når det er et barn som sykler langs veiskulderen, eller når en sparkesyklist suser foran bussen i et veikryss, slik at bussen må bråbremse.

Listen over situasjoner hvor det ikke er rom for å gjøre feilvurderinger, er lang. Derfor er kvaliteten på den jobben samtlige av våre sjåfører gjør viktig. Vi kjører daglig over 19.500 bussavganger. Det gir seg selv at da må mange små brikker falle på plass.

Jeg er nå, med busslappen i hånden, om mulig enda stoltere av den kvaliteten mine kollegaer leverer hver eneste dag. Tilbakemeldingene fra folk når de hører at jeg har tatt busslappen, har vært overveldende positive.

Jeg har vært konsernsjef i Tide i ti år, og toppleder i selskapet i over tolv år. Likevel hadde jeg ikke forestilt meg gleden og de positive kommentarene fra sjåførkollegaer for at jeg nå kjenner bedre hvordan det er å sitte bak bussrattet.

Det er samtidig viktig for meg å understreke at selv om jeg nå har fått lov til å kjøre buss, er jeg ikke bussjåfør – jeg har ikke treningen, erfaringen og kompetansen som skal til for å bære den tittelen. Og det er heller ikke min rolle.

For meg og for andre ledere tror jeg det er viktig å forstå de ansattes arbeidshverdag. Jeg ønsker å være en god rollemodell og gå foran ved å vise vei, men uten å gå helt inn i den jobben andre er satt til å gjøre.

Jeg tror mangfold i kunnskap og kompetanse er det beste for en stor organisasjon og bedrift som Tide. Jeg har mine ansvarsområder å ivareta – og overlater til de som har den beste ekspertisen til å kjøre buss, til å gjøre nettopp det.

Men å bruke tid på å få bedre innsikt i mine medarbeideres arbeidshverdag, og lære egen drift å kjenne enda bedre, har utvilsomt vært noen av mine best anvendte timer det siste tiåret.

Jeg angrer bare på én ting – at jeg ikke tok busslappen for mange år siden.