Nei, de er ikke dårlige foreldre

Det er ikke nødvendig å male et bilde av at all bruk av skjerm er bekymringsfullt.

Det kan selvsagt bli for mye, men er det mange fine sider ved skjermbruk også, mener innsenderen.
  • Rune Mentzoni
    Psykolog og far
Publisert: Publisert:
iconDebatt
Dette er et debattinnlegg. Innlegget er skrevet av en ekstern bidragsyter, og kvalitetssikret av BTs debattavdeling. Meninger og analyser er skribentens egne.

Jeg har noe på hjertet. For et par dager siden hadde Elin Sofye Rabbevåg et debattinnlegg i BT. Under tittelen «Jeg sier ikke at de er dårlige foreldre, men ...» anklager hun foreldre flest for å være dårlige foreldre. Fordi vi bruker mobil og nettbrett for mye, og at vi i tillegg lar barna våre bruke mobil og nettbrett for mye.

Man skulle kanskje tro at et angrep på foreldre flest ville utløse sinne og forferdelse i motsvar og kommentarfelt, men det skjedde ikke. I stedet var det stor entusiasme og bortimot samstemt jubel. Men nå er jeg her for å be dere alle ta dere sammen.

Les også

Innlegget han svarer på: «Jeg sier ikke at de er dårlige foreldre, men ...»

Foreldre flest er nemlig ikke dårlige foreldre. Tvert imot er vi mer enn gode nok. Ja, vi tar kanskje noen dårlige valg. Og innimellom går det for de fleste av oss så galt at vi har beint frem ubehagelige stunder i familien. Men vi gjør så godt vi kan. Det viktige er at all erfaring tyder på en ting: Det kommer til å gå bra.

Det kommer ikke til å gå perfekt, det kommer til å være krangling, kjefting, unger som gjør ting vi ikke liker, og foreldre som gjør og sier ting vi skulle ønske vi ikke hadde sagt og gjort. Men det kommer til å gå godt nok.

«Vi gjør så godt vi kan, og det er faktisk godt nok», skriver far og psykolog Rune Mentzoni.

For øvrig er det mange fine sider ved skjermbruk også. Det kan selvsagt bli for mye, men det er ikke nødvendig å male et bilde av at all bruk av skjerm er bekymringsfullt.

Les også

Ny studie: Barn og unge som bruker mye tid på nett, har også høyest trivsel

Rabbevåg beskriver til og med en situasjon hvor en jente har fått låne en mobil, og «istedenfor sosialisering og lek flokket ungene seg rundt jenten og stirret ned i skjermen». Dette er sosialisering. Disse barna deler en felles opplevelse av hva det nå var som skjedde på skjermen. Det er åpenbart ikke den typen sosialisering Rabbevåg ønsker å se, men sosialisering er det, og antakelig en fin opplevelse for alle ungene som var involvert.

Så kjære alle, hva om vi gir hverandre tilliten til at våre ulike valg som familier, de er faktisk gode nok. Vi trenger ikke mistro hverandre for våre ulike valg, enten det handler om skjermtid eller annet. Vi gjør så godt vi kan, og det er faktisk godt nok.

Publisert: