Koster det for mye å ytre seg?

Nettroll og netthets kan ikke få sabotere viktige samfunnsdebatter.

Mirjam Randa Hermansen mener at vi i dag mangler en trygg arena for meningsytring og konstruktive dialoger.
  • Mirjam Randa Hermansen
    Lektor, Bergen
Publisert: Publisert:
iconDebatt
Dette er et debattinnlegg. Innlegget er skrevet av en ekstern bidragsyter, og kvalitetssikret av BTs debattavdeling. Meninger og analyser er skribentens egne.

De siste månedene har jeg engasjert og provosert med leserinnlegg om egosentriske elever og kravstore foreldre. Konsekvensene har vært utskjellinger, personangrep og netthets. For mange ser det ut til at det er viktigere å kritisere enn å diskutere.

På min private Facebook-side har fremmede personer gitt personbeskrivelser av meg som verken elever, foreldre eller jeg kjenner oss igjen i. Skolen jeg jobber på, har mottatt telefoner fra fornærmede lesere.

Det er ikke hyggelig å bli stilt til veggs av en ukjent mor som feilaktig antar at jeg er imot tilpasset undervisning. For ordens skyld: Ingen fra min egen foreldregruppe har tatt kontakt angående leserinnleggene.

Les også

Mirjam Randa Hermansen: «Det er så mange dårlige lærere!»

«Finn deg en annen jobb, lektor Hermansen!» er det flere som anbefaler i kommentarfeltene. Jeg blir blant annet karakterisert som arrogant, nedlatende, at jeg uttrykker meg idiotisk og har et dårlig elevsyn.

Det er forskjell på å beskrive et samfunnsfenomen med tydelig språk, og oppførselen vi faktisk har i møtet med elever og foreldre. Innhold i leserinnlegg gir ikke godt nok grunnlag for at noen kan uttale seg om menneskesyn, holdninger eller personlighet.

Det er personangrep når fremmede gir beskrivelser som ikke samsvarer med virkeligheten. Konsekvensene kan være store, både i nåværende jobb og fremtidige stillinger. Vi finner flere eksempler på personer som har blitt sykemeldt eller byttet jobb grunnet feilaktige fremstillinger i debatter.

Sosiale medier er en viktig plattform for deling av ytringer, og det gjør inntrykk å se at venner «liker» eller deler et leserinnlegg der en motdebattant har forvrengt budskapet ditt. Det kan påvirke sosiale relasjoner når de samme vennene velger å ikke «like» det du skriver.

Koster det for mye å ytre seg i det offentlige rom? Hvordan kan vi forvente at unge debattanter tør formidle det de mener, når de risikerer sjikane eller usaklige henvendelser i etterkant? En undersøkelse viser at hele 52 prosent unngår å si hva de mener, av frykt for reaksjoner og sosiale konsekvenser hvis de ikke uttrykker seg politisk korrekt.

I rapporten «Status for ytringsfrihetene i Norge» (2014) kommer det frem at bare åtte prosent av oss tør ytre en mening offentlig dersom vi risikerer å krenke andre, uansett hvor viktig ytringen er.

Les også

«Mer straff og flere forbud er ikke løsningen på utfordringene i ytringsrommet»

Det er mye som tyder på at vi i dag mangler en trygg arena for meningsytring og konstruktive dialoger. Vi mister dermed mange stemmer i samfunnsdebatten. Debatter må ha rom for meninger som tester yttergrensene for å kunne få til endringer.

Hvilke følger kan det ha for samfunnsutviklingen dersom det sitter en ung Galileo Galilei på en hybel og ikke tør uttrykke seg? Selv om man ikke risikerer å bli satt i fengsel i Norge, slik Galilei ble, kan vi se likhetstrekk mellom inkvisisjonen og personangrepene man opplever på nett.

Hvilke konsekvenser har det dersom vi ikke lenger har reell ytringsfrihet? Hva kan man tillate seg å gjøre når man blir engasjert av det man leser? Er det greit å sende private meldinger når man blir provosert av det noen skriver? Hvor går grensen mellom saklighet og personangrep?

Nettroll og netthets kan ikke få sabotere viktige samfunnsdebatter!

Publisert: