Bannon er ikke bare populist

DEBATT: Bannons besøk blir et bidrag til den globale rasismens gjenfødelse.

FORENKLES: Bannons perspektiver overforenkles. Enten er man for eller imot ytringsfriheten, eller så blir rasisme til et spørsmål om høyre- eller venstreside i norsk politikk, skriver statsviter Dag Erik Berg.

Domenico Stinellis / TT NYHETSBYRÅN
  • Dag Erik Berg
    Statsviter

En av arkitektene i fremveksten av hvit nasjonalisme i nyere tid, amerikaneren Steve Bannon, er invitert til Bergen for å diskutere mediepolitikk med norske journalister 9. mai.

Invitasjonen er omstridt og pinlig, og debatten som har foregått tilsier at vi har en snever norsk offentlighet. Bannon har globale perspektiver, men disse fortrenges gjennom overforenklinger: Enten er man for eller imot ytringsfriheten, eller så blir rasisme til et spørsmål om høyre- eller venstreside i norsk politikk.

Dette blir misvisende. Det bekrefter inntrykket om at nordmenn først og fremst er nasjonalt orienterte, og overser den hvite nasjonalismens globale historie. Mens Nordiske Mediedagers invitasjon av Bannon er dramatisk, avslører den også mangler ved norsk offentlighet.

Gjesten selv har bidratt til en sterk rasistisk og nasjonalistisk vending utover USAs grenser. Bannon var hovedarkitekten bak innreiseforbudet under Trump. Hans internasjonale engasjement innebærer blant annet råd til italienske nasjonalister om å undergrave pavens autoritet i spørsmålet om migranter. Han har omtalt Indias statsminister som Indias Reagan, som betyr at han betrakter Narendra Modi (kjent for å stå i ledtog med indiske fascister) som en forbilledlig konservativ reformator.

Dag Erik Berg

Privat

I fjor ga Bannon sterk støtte til statsminister Viktor Orbán i Ungarn, og berømmet Orbán som en reformator av europeisk demokrati, og for hans hardhendte behandling av flyktninger og investoren Soros.

Det er umulig å forstå Bannons agenda uten å se hans arbeid i et transnasjonalt perspektiv. Han er ikke bare populist. Hans interesser sammenfaller med den hvite nasjonalistiske bølgen i kolonitiden. Her var retorikken viktig for forestillingen om folk, tilhørighet og makt.

Retorikk handler ikke bare om individuelle presentasjoner, slik vi hører i nyhetene om eksperters vurderinger av kongens nyttårstale, eller Ernas handlinger i møtet med Trump. Retorikk kan også forstås som et verktøy i etableringen av et samfunn og dets orden.

Apartheid var et eksempel på dette: Hvithet ga makt. Ideene utspilte seg ikke bare i Sør-Afrika. Som historikerne Lake og Reynolds påviser, representerte de hvite nasjonalistiske bevegelsene en transnasjonal reisevirksomhet, der aktivister utvekslet sine ideer i land som USA, Sør-Afrika, Australia og England.

Spranget til Bannon kan virke stort. Men det er nettopp en tilsvarende politikk Bannon synes å representere i dag. Han fremmer et sterkt forsvar for nasjonalstatlige grenser, men hans virksomhet er transnasjonal.

Les også

– Han blir ansett for å være ond og motbydelig

Påfallende mange norske aviser og skribenter synes å være enige om å lytte til Bannon. Enigheten bekrefter at journalistikken og offentligheten står overfor større utfordringer enn sosiale medier. Det er et tankekors at fremveksten av nasjonalisme involverer brede nyhetsorganer.

I England er BBC blitt kritisert for å la fremmedfiendtlige få komme til uttrykk. Aftenposten har i flere år fremmet en ytringsfrihetsdogmatikk til det ekstreme. Debatten om Bannon har gjort aktører i den norske gråsonen, slik som det innvandringskritiske organet Resett, mer sentrale i offentligheten.

Ytringsfriheten er under sterkt press i flere demokratier, ikke minst i Tyrkia og i India, som ikke er belyst i debatten om Bannons ytringsfrihet.

I BTs lederartikkel 6. mars fremheves det at det er USA-korrespondent Christina Pletten som skal intervjue Bannon, som om det skal utgjøre en forskjell. Begivenheten blir faktisk et påfallende bidrag til den globale rasismens gjenfødelse, som ikke kan bortforklares med at dette er samtale om medier.

Bannon er invitert av Nordiske Mediedager, som eies av byens store aktører slik som Bergens Tidende, TV 2, kommunen og Universitetet i Bergen. Den siste er byens største kunnskapsbedrift, der rektoren har tvitret støtte til Holocaust-nekteres ytringsfrihet. Bannons besøk burde tilsi at flere aktører bør reflektere over hva snakket om ytringsfriheten faktisk tilslører.

  • Hør også siste episode av BTs podkast «Republikken», der festivalsjef Guri Heftye forteller om hvorfor Bannon ble invitert til Bergen:

Din mening betyr noe
I BT trenger du ikke å være ekspert eller politiker for å slippe til. Skriv om det du har på hjertet! Skriv et innlegg