Grønne bompenger er bra. Svarte bompenger bør skrotes.

DEBATT: De som kjører mest bil, er de rike. De som bruker kollektivtrafikk mest, er folk med lavere inntekter.

Publisert: Publisert:

FEIT LOMMEBOK: Bompengene bør bli mer sosiale, slik at veinettet ikke blir klassedelt med forkjørsrett for bileiere med feit lommebok, skriver Tom Skauge. Foto: Ørjan Deisz

Debattinnlegg

Tom Skauge
1.-nestleder i Naturvernforbundet i Hordaland

Noen stemmer fra Åsane er sinte for at de må betale bompenger for vei og Bybanen sør og vest i Bergen. Men bompengene i Bergen kom for å bygge motorvei nettopp til Åsane. Bilister i andre bydeler deltok i dugnaden. De betalte 15 år for Åsane. Bompengene ga svart asfalt og trafikkslum i Sandviken og Danmarks plass som resultat. Dette kan vi kalle svarte bompenger.

Bompengene rundt norske byer har de siste årene fått et nytt mål. I tillegg til å skaffe penger som Stortinget ikke har, skal de bidra til å redusere trafikkslummen i byområdene. Ved å bruke bompengene til å redusere biltrafikken har vi bygget et system med målkonflikt. De svarte bompengene til asfalt ble utfordret av grønne bompenger. Begrunnelsen er at forurenser skal betale for sine miljøødeleggelser.

Bergenserne åpnet Europas første bomring i 1986. I 2001 fikk for første gang bruken av bompengene en miljøprofil, med bevilgninger til kollektivfelt på Flyplassvegen og penger til anlegg for parkering med skyss ved Arna stasjon.

Bomringen ga Åsane, Bergen Vest og Fana sine firefelts innfartsårer. Endelig, da Fana sto for tur, var miljøbevisstheten i bystyret kommet så langt at bompengene også ble brukt til Bybanen. I 2018 fraktet Bybanen 14 millioner reisende som ikke laget bilkø. Bompengene ble grønnere fordi inntektene i større og større grad gikk til miljøtiltak.

Den nye Byvekstavtalen for bergensregionen skal gi bominntekter til tiltak som reduserer miljøskadelig biltrafikk i Bergen. Dessverre fikk Terje Søviknes nylig stoppet de grønne bompengene. Han er fornøyd med sine svarte bompenger til motorvei, som brøyter seg frem mellom Lagunen og Os.

Les også

Vi bergensere er blitt late, bortskjemte og egoistiske

All form for bompenger, veipris eller køpris har en uheldig fordelingseffekt. Brukere av vei betaler ikke etter evne – men en flat avgift pr. bil. Folk med god inntekt kan lett betale – eller de kan kjøpe en ekstra elbil. Har bilister større behov for fremkommelighet på vei fordi de har god betalingsevne eller fradragsmuligheter på jobben?

Her har bommotstanderne et poeng. Bomring, veiprising og køprising etter dagens system er tilsynelatende usosiale. Men det er bare halve sannheten.

En rapport til Samferdselsdepartementet i 1996 viste hvorfor perifere områder ville få større problemer med bompenger enn bilbrukere i sentrale områder. Bilistene som kjente presset på sin lommebok, manglet ofte et kollektivtilbud å velge inn når de skulle velge bilen ut.

Studien fra UiB fant fire potensielle brukergrupper av veiprising. Den som beskriver situasjonen i ytre bydeler ble kalt skvisbrukerne: Høy pris overbeviser lommeboken om at bilen bør stå. De har ikke penger til å kjøre med økte avgifter – men de mangler andre transportalternativer. Veiprising og køprising skaper velbegrunnet irritasjon og forbannelse.

Bompenger gir tilsynelatende et klassedelt veisystem. Men motstanderne glemmer at den kraftige kollektivsatsingen som bompengene har gjort mulig, betyr at mange personer med lav inntekt har fått et relativt billig og effektivt kollektivtilbud. Enhetstaksten har gitt redusert pris, særlig i utkanten av Bergen og i omegnskommunene. De som kjører mest bil, og dermed betaler mest bompenger, er de rike. De som bruker kollektivtrafikk mest, og dermed nyter godt av forbedringer her, er folk med lavere inntekter.

For oss er saken enkel. Bomringen som er planlagt i Bergen har redusert bilbruk som mål. Det viktigste virkemiddelet er et godt kollektivtilbud med Bybanen til alle bydeler som stamlinje, supplert med godt busstilbud, sykkel- og gangveier. Grønne bompenger er bra. Svarte bompenger som skal betale motorvei til Os, Sotra og Hordfast til Tysnes og Stord må skrotes. Bompengene bør bli mer sosiale, slik at veinettet ikke blir klassedelt med forkjørsrett for bileiere med feit lommebok.

Vi har en enkel løsning på målkonflikten som bompengene i byene i dag har: Stortinget øker statens andel til 70 prosent. Den statlige andelen kan øke videre ved at staten belønner byer som viser gode resultat for reduksjon av bilskapt trafikkslum.

Kilde: Aarethun, T. og Skauge, T. 1996: Veiprising – institusjonelle forhold. Sluttrapport, Bergen, Senter for samfunnsforskning, SEFOS.

Publisert:
Din mening betyr noe
I BT trenger du ikke å være ekspert eller politiker for å slippe til. Skriv om det du har på hjertet! Skriv et innlegg