La oss få beholde hagen vår

DEBATT: Planene om utbygging i Strangehagen bør stanses.

OPPRØRTE NABOER: Fra venstre: Viktor Pahr, Tor Teige, Claus Lønne, Jon Helge Vølstad, Greta Gramstad, Tone Kristine Kolbjørnsen, Margareth McBride, Solfrid Knarvik Pahr, Amund Nordland, Haldis Teige, Ole Klemsdal, Kristin Hauge Klemsdal, Petter Kaurel, Michael Østblom, Millan Persdotter Persson, Wenche Budal og Berit Kaurel. Privat

Debattinnlegg

Ole Klemsdal, Viktor Pahr, Hjørdis Teige
med flere (se liste nederst i innlegget)

Nordnes er en bydel som er uvanlig rik på historie, identitet og særpreg. Tar du deg en tur rundt på halvøyen, kan du vandre i pittoreske brosteinsgater og smau med gammel, sjarmerende trehusbebyggelse.

Historiens lange linjer er også synlig i navnene på Nordnes. På Klosteret lå Munkeliv kloster, som ble etablert rundt år 1110. Klosteret hadde hager, hvor munkene dyrket urter og andre nyttevekster. I ettertiden har hagene hatt betydning som spiskammer, apotek og pryd.

Navn som Kalmarhagen, Dynnerhagen, Schadenberghagen – og Strangehagen, vitner om at hageparsellene er en viktig del av lokalhistorien.

Eiendommen Strangehagen 13 består av et hus som opprinnelig er fra 1700-tallet, og en stor hage, der tomten er kommunal festetomt. Nylig er det fremmet et privat planforslag for tomten. Her legges det opp til å bygge fem til åtte leiligheter, en offentlig trapp og et utkikkspunkt.

I sin saksbehandling fastslår Plan- og bygningsetaten og Byantikvaren at hagen har høy verdi som kulturminne. Plan- og bygningsetaten konkluderer dessuten med at tomten ikke bør bebygges.

Saken ligger nå til behandling hos byrådet. I sin innstilling anbefaler byutviklingsbyråden en videre planprosess som legger opp til bebyggelse, slik planforslaget skisserer. Etter at vi nærmeste naboer reagerte, er saken satt på vent.

Byutviklingsbyråden ønsker tid til å sette seg inn i vårt innspill om å bevare hagen. Dette setter vi stor pris på, for det er grunn til å tenke seg godt om.

URBAN DYRKING: Kolonihager en av bruksmulighetene for grøntområdet, mener naboene. Fred Ivar Utsi Klemetsen

Det er svært få hager igjen i sentrum og på Nordnes. Men Strangehagen har fortsatt en hage, og den er unik, også fordi den er et verdifullt kulturminne. Den ligger innenfor området med fredet bygrunn, middelalderbyen Bergen, og det som tidligere beskrives som Munkelivs marker.

Men hagen er mer enn historie. Den er en grønn lunge i en stadig tettere by; en oase for insekter, fugler og smådyr. Hagen bidrar til å opprettholde et biologisk mangfold, samtidig som den gir en praktisk mulighet for dyrking i byen og prosjekter i nærmiljøet knyttet til dette.
Urban dyrking i byen er blitt en viktig trend for å leve mer bærekraftig, og er noe som opptar stadig flere. Å verne om hagen i Strangehagen er også helt i tråd med byrådets egen politikk. I deres politiske plattform kan vi lese: «(..) Byen vår har for få koloni- og parsellhager sammenliknet med andre byer. Byrådet vil legge til rette for flere slike der det er hensiktsmessig.»

På den kommunale festetomten som nå er en privat, overgrodd hage, håper vi at kommunen i stedet ønsker å etablere en offentlig tilgjengelig byhage – en grønn lunge til rekreasjon og glede for både nærmiljø og besøkende. Strangehagen trenger en hage!

Forfattere:

Viktor Pahr, Tor Teige, Claus Lønne, Janne Fossheim Lønne, Jon Helge Vølstad, Greta Gramstad, Tone Kristine Kolbjørnsen, Margareth McBride, Solfrid Knarvik Pahr, Sandra Pahr, Lene Knarvik Pahr, Remi Pahr, Jørgen Pettersen, Jack Haugen, Amund Nordland, Hjørdis Teige, Ole Klemsdal, Kristin Hauge Klemsdal, Petter Kaurel, Michael Østblom, Millan Persdotter Persson, Wenche Budal og Berit Kaurel.

Din mening betyr noe
I BT trenger du ikke å være ekspert eller politiker for å slippe til. Skriv om det du har på hjertet! Skriv et innlegg