Gentester gir ikke visshet

UFULLSTENDIG: For rundt en tusenlapp kan du få undersøkt en del av genene dine, men slike tester gir få klare svar, skriver innsenderen. ILLUSTRASJON: SHUTTERSTOCK/NTB scanpix

Anne Grethe Norbeck
Bergen

Nylig sendte NRK en dokumentar som heter «Innafor – Genenes forbannelse». Her fulgte vi programleder Karoline Marie Enoksen, som har 50 prosent sannsynlighet for å få arvelig spastisk paraparese, en sykdom som gir svekkelse av musklene i bena. Hun lurte derfor på om hun skulle genteste seg.

I denne sammenheng ble det trukket inn de private, helserelaterte gentestene man kan bestille via nettet. Man kan da teste seg for sykdommer som MS, Alzheimer, leddgikt, hjerte- og karsykdommer, diabetes og kreft, uten å kontakte noen lege.

Mange eksperter er skeptiske til disse hjemmetestene, som de mener kan gi usikre svar. Man er dessuten overlatt til seg selv når man skal tolke resultatene.

Jeg tok selv en DNA-test i forbindelse med slektsgranskning for et år siden, og har fått foreldrene mine til å gjøre det samme. Jeg har ikke bestilt noen helsetest, men jeg har lastet ned rådataene og prøvd å søke frem informasjonen på egen hånd. Etter å ha lest gjennom en rekke ulike forskningsresultater om ulike gener, forstår jeg hvorfor ekspertene snakker om usikre svar.

Anne Grethe Norbeck Privat

Les også

Nordmenn er blant verdens ivrigste brukere av gentester

I NRK-dokumentaren kan en få inntrykk av at en kan sitte hjemme i sin egen stue og få beskjed om at en lider av en alvorlig sykdom. Det fremkommer ikke at det dreier seg om ulike tester. DNA-testen som den nevnte damen er tilbudt av det norske helsevesenet, er en test av ett bestemt gen. Det dreier seg da om dominant arv, der det er tilstrekkelig med mutasjon i ett gen for at en sykdom skal bryte ut. Dette gjelder for et fåtall sykdommer. For de fleste sykdommer er det mange gener som samspiller.

BEST Å VITE? Karoline Marie Enoksen (bildet) laget dokumentaren «Innafor: Genenes forbannelse». Her utforsket hun et dilemma: Skulle hun genteste seg for å finne ut om hun har en arvelig sykdom som fører til gradvis lammelse av bena? NRK

Menneskets DNA er satt sammen av tre milliarder basepar. Av disse er det bare 700.000 som testes hos store selskap som MyOrigins og 24Genetics. Store deler av DNA-et blir altså ikke undersøkt. For de helserelaterte testene velger de ut noen gener som de mener er relevante for å si om en har økt risiko for sykdom. Men DNA-forskningen har ikke kommet langt nok, så man må ta resultatene med en viss skepsis.

Når det gjelder for eksempel kreft og fedme, dreier det seg om et komplekst samspill mellom svært mange ulike gener og miljø. Resultatene er usikre, og det er altså ikke lett å trekke noen absolutte konklusjoner.

Å undersøke sitt DNA har uansett for meg vært interessant og lærerikt. Jeg sitter ikke igjen med noen redsel for å få masse sykdommer. I stedet har jeg fått en forståelse for hvor utrolig komplisert vårt DNA egentlig er, både i seg selv, og i samband med miljøet.

Jo mer en vet, dess mer vet en at en ikke vet. Men med tanke på de usikre resultatene som de helserelaterte testene gir, ville ikke jeg ha anbefalt folk å bruke penger på det. Derimot synes jeg at DNA-testene er et ypperlig verktøy hvis en driver med slektsgranskning. Og etnisitetsrapportene er jo god underholdning i seg selv. Min far, som bare har kjente nordiske aner, er blitt koblet til fire ulike kontinenter.

Din mening betyr noe
I BT trenger du ikke å være ekspert eller politiker for å slippe til. Skriv om det du har på hjertet! Skriv et innlegg