Bybanen bør ikke være førerløs

En slik løsning vil minske passasjerenes trygghet.

Publisert Publisert

LITE KLOKT: Om ti år kan disse bybanevognene være førerløse. Det er en dårlig idé, mener Kari Wærness. Foto: Tor Høvik

Debattinnlegg

  • Kari Wærness
    Professor em. ved Universitetet i Bergen
  1. Leserne mener

I BT 9. des. argumenter Johan C. Haveland, passasjertransportsjef for Bybanen AS, sterkt for at alle såkalte autonome bybanevogner i fremtiden bør kjøre seg selv – det vil si være førerløse.

Styret i Bybanen AS har allerede vedtatt at dette skal utredes, for hvis de seinere sier ja til prosjektet, vil Bergen kanskje bli den første by i verden med en førerløs bybane.

Les også

Bakgrunn: – Om ti år er Bybanen førerløs

Den eneste og viktige konkrete begrunnelse for at Haveland ønsker denne forandringen, er ikke overraskende av økonomisk art. Bybanen AS kan spare minst 100 millioner årlig om de blir førerløse, og det vil gi mye mer penger til kollektivtrafikk, heter det.

De økonomiske argumentene er selvsagt ikke enerådende i Havelands vurderinger. Trafikksikkerhetsproblemene står også sentralt, i tillegg til regularitet og forutsigbarhet i et førerløst system. Han mener at de førerløse vognene vil bli bedre enn den beste sjåfør, og han har ingen kritiske innvendinger til en slik fremtidig utvikling.

Kari Wærness Foto: Fred Ivar Utsi Klemetsen

Her vil jeg komme med noen slike innvendinger som jeg mener bør være avgjørende for at en ikke bør gjøre Bybanen førerløs.

Det første argumentet er at trafikk med førerløse vogner ikke vil føre til at antall ulykker blir null. Dermed oppstår et problem med hvem man skal stille til ansvar når det inntreffer. Bare mennesker, og ikke maskiner, kan være moralske agenter. Blir det dermed eier eller programmerer som må stilles til ansvar når førerløse ulykker skjer?

I tillegg til juridiske problemer knyttet til robotteknologien, kommer krav til etiske retningslinjer, slik denne problematikken har kommet frem i filosofi og samfunnsfag. Et av de første spørsmål som ble reist allerede på 1960-tallet, var hvilken betydning robotene (eller datamaskinene, som det het på norsk den gangen), ville få for arbeidsløsheten. Det er kanskje også et aktuelt spørsmål for dem som arbeider i Bybanen AS: Hva vil egentlig tapet av arbeidsplassene innebære?

Dette spørsmålet leder oss til langt mer omfattende spørsmål enn til dem som gjelder arbeidstakerne. Det gjelder i langt større grad passasjerene og deres sikkerhet, og dermed også deres velferd. Med dette mener jeg ikke bare sikkerhet for ulykker, men generell trygghet på Bybanen, uansett tid på døgnet, antall medpassasjerer og deres sinnstilstand på reisen.

Etter å ha spurt meg litt rundt blant folk, har jeg fått bekreftet at trygghet på banen i stor grad avhenger av at det finnes i alle fall ett ansvarlig menneske om bord, og at en førerløs bybane i stor grad vil minske denne tryggheten. Med bakgrunn i disse vurderingene mener jeg at vi ikke bør få en førerløs bybane i Bergen.

Publisert
Din mening betyr noe
I BT trenger du ikke å være ekspert eller politiker for å slippe til. Skriv om det du har på hjertet! Skriv et innlegg