Kritisk til innvandring, ikke til innvandrere

DEBATT: Vi er en stadig økende gruppe av demokratisk anlagte mennesker som nå ønsker en innvandringspause. Vi er helt uten hat.

FORVRENGER: Camilla Ahamath synliggjør de forvrengte fiendebildene som dyrkes på venstresiden i politikken, skriver Simen Sandelien. FAKSIMILE: BT 26. MARS

  • Simen Sandelien
    Sivilingeniør og medlem av Høyre

Debattinnlegget fra Camilla Ahamath i Bergens Tidende 26. mars er interessant. Ikke fordi det er godt, men fordi det synliggjør de forvrengte fiendebildene som dyrkes på venstresiden i politikken. Ahamaths bakgrunn som journalist forteller også noe om de ideologiske brillene som former vinklingen av nyhetene i mange av landets mediehus.

Ahamath bommer rett ut av startgropen og begynner innlegget sitt med en stråmann i tittelen. Jeg kjenner ingen som kaller seg «innvandrerkritisk». Det er hennes nyord. Vi snakker om å være «innvandringskritisk». Det er en betydelig forskjell. Det burde Ahamath vite.

Les også

Les også Camilla Ahamaths innlegg: «Jeg er bare innvandrerkritisk.» Tullpreik!

Å være innvandringskritisk handler om å ha et syn på innvandringspolitikken vår. De fleste av oss som er engasjert i restriktiv innvandringspolitikk ønsker en forsiktighet i møte med de negative trendene som liberal innvandringspolitikk har forårsaket i landet vårt. Vi har et svakt integreringstempo, galopperende kostnader, økende verdikonflikt, mer politisk polarisering og negativ utvikling i kriminalstatistikken. Alt sammen er overordnede fenomener på makronivå som bare blir verre og verre i kjølvannet av innvandringen.

Det er uinteressant å klandre den enkelte innvandrer for noe av dette. Derfor er det heller ingen seriøse kritikere som gjør det. Men man kan drøfte politikken som skaper de overordnede fenomenene. Man er nødt til å klare å snakke om hvordan disse fenomenene – og dermed landet vårt – vil utvikle seg hvis politikken forblir slik den er.

Simen Sandelien Privat

For mange handler innvandringskritikk også om å ivareta et land der det er en kontinuitet i norske verditradisjoner og normer. Vi ser at disse svekkes med sterk innflytelse utenfra, og vi tror at disse verdiene og normene er en viktig grunn til at landet vårt oppleves som et godt sted å bo.

Ahamath dyrker vrangforestillingen om at det er «farlige ord» eller «onde retorikere» som er rotårsaken til fremmedfrykt og uro. Dette er en primitiv forenkling og utgangspunkt for en dårlig analyse. Det som skaper uro er hvert enkelt menneske sin personlige opplevelse av å føle seg fremmedgjort. Det er det som gjør at folk mister toleransen.

Les også

Rahman Chaudhry (21) vant Vestlandets talekonkurranse med denne teksten: «Hvem er jeg? Jeg er i hvert fall ikke muslim lenger, tenkte jeg.»

Hvis man står på en talerstol og sier at løsningen på dette er «hat» eller «vold», må man selvfølgelig møtes med sterk motstand. Men hvis man sier at man ønsker en innvandringspolitikk som vil dempe drivkreftene som bidrar til fremmedgjøring og tap av toleranse, må man nesten bli trodd på det.

For meg er det et stort skille mellom disse to politiske ståstedene. Det ene ståstedet handler om å dyrke hatet og forene seg i kampen mot en fiende. Det andre ståstedet handler om å gjøre det man tror er best for alle som bor i landet vårt – inkludert innvandrere – med fredelige midler.

Desto lenger politisk engasjerte mennesker på venstresiden nekter å anerkjenne at det eksisterer et slikt tydelig politisk skille, desto større er risikoen for at frustrerte mennesker lar seg fange av hatretorikk i mangel av andre alternativer.

Som den amerikanske, politiske kommentatoren David Frum har sagt: «Dersom de liberale insisterer på at kun fascister vil beskytte grensene, vil velgerne hyre fascister til å gjøre jobben de liberale ikke vil gjøre».

Vi er en stadig økende gruppe med demokratisk anlagte mennesker som nå ønsker en innvandringspause i landet vårt. Vi er helt uten hat. Men vi blir ikke hørt. Vi blir ikke trodd. Spesielt ikke i mediene.

Din mening betyr noe
I BT trenger du ikke å være ekspert eller politiker for å slippe til. Skriv om det du har på hjertet! Skriv et innlegg