Hver dag stiller Arne opp for datteren vår

Han vet det kanskje ikke selv, men Arne er veldig viktig i vårt hverdagsliv.

Hver skoledag gjør innsenderens datter seg klar til å bli hentet av taxisjåføren hun kjenner så godt.
  • Hilde Trætteberg Serkland
    Bergen
Publisert Publisert
iconDebatt
Dette er et debattinnlegg. Innlegget er skrevet av en ekstern bidragsyter, og kvalitetssikret av BTs debattavdeling. Meninger og analyser er skribentens egne.

Dette er en takk til Arne.

Arne vet det kanskje ikke selv, men han er veldig viktig i vårt hverdagsliv, i vår hverdagskabal. Kabalen vår går nemlig ikke opp uten hjelp fordi vi har fått utdelt litt andre kort på hånden fra en usedvanlig kortstokk.

Vår datter har en funksjonsnedsettelse og går derfor på forsterket avdeling på en skole i Bergen sentrum. Hver morgen blir hun hentet med taxi som kjører henne fra huset vårt og til skolen.

Og hver morgen kommer Arne. Med sin store, hvite taxi. Presis klokken 07.45. Og hver eneste dag sier Arne: «God morgen, Signe!», for han vet hva hun heter, for han er hennes faste sjåfør. Og noen dager vil hun ikke gå inn i taxien, for hun vil ikke på skolen, og da sier Arne «Kom, vi hører på Kokosbananas!» eller «Bli med og syng – dingdingding!» for Arne kan BlimE-sangen. Og han vet at hun liker BlimE-sangen.

Han vet at om hun har tatt med seg sparkesykkelen for å sparkesykle de to meterne fra trappen vår og bort til taxien, så er det klokt å la henne få gjøre det. I sitt tempo. Selv om det er helt ulogisk å sykle bare to meter, og selv om det tar 30 sekunder lengre tid. Han vet at da setter hun seg lett som en plett inn i baksetet fordi hun har fått sykle. Og fordi hun klarer det selv.

Hilde Trætteberg Serkland håper flere barn kan få samme tilbud som hennes datter får.

Og hver morgen er det de samme barna som kjører sammen i den store, hvite taxien. Datteren vår vet at de to guttene sitter bakerst, at jenten på mellomtrinnet sitter ved siden av henne, og at gutten i forsetet alltid skyver setet sitt helt frem og sier: «Jeg har skjøvet setet helt frem sånn at det skal bli god plass.»

At hun er forberedt på alt dette, gir henne ro og gjør at hun kan slappe av på veien til skolen. Det gjør at hun gleder seg til kjøreturen. Og det gjør at hun er klar til å starte skoledagen.

For at dagene skal bli gode, trenger hun struktur, forutsigbarhet og rutiner i mye større grad enn andre barn. Derfor er selve skoledagen gjennomplanlagt og tilpasset i tett samarbeid med spesialpedagog og med utgangspunkt i en individuell opplæringsplan.

Men: Hver dag STARTER med å kjøre taxi, og det kan skape stor turbulens om det er en ny, ukjent sjåfør, eller om hun må stå og vente på en taxi som ikke kommer slik at hun ikke rekker frem i tide.

For oss annerledesforeldre til annerledesbarn er begrepet «fast sjåfør» noe vi sier med stjerner i øynene. Å vite at taxien kommer til avtalt tid, at vi kjenner sjåfør og barn og at datteren vår har lyst til å bli med til skolen, er en stor trygghet for oss – og gjør at det er én ting mindre å følge opp i en hverdag som allerede er full av telefoner å ta, søknader å skrive, vedtak å purre på og fremtid å bekymre seg for.

Arne er taxisjåfør. Han skal frakte en gruppe barn til skolen. Og han er så mye mer. Han er en trygg voksen, han kjenner barna, han synger med og han gir dem tiden de trenger. Og fremfor alt er han der hver eneste morgen. For datteren vår er det av avgjørende betydning.

Arne er vår faste sjåfør. Og vi vet at vi er heldige. Flere barn som trenger det, får ikke fast sjåfør, selv om det burde være helt selvsagt for alle barn med såkalte spesielle behov som har rett til taxi til skolen.

Derfor er takken til Arne også en oppfordring til Skoleskyss om å tildele fast sjåfør til alle barn som trenger det når de nå skal sette opp plan for skolekjøring for kommende skoleår.

Jeg unner alle familier med usedvanlige kortstokker en Arne i hverdagskabalen sin. En fast sjåfør som utgjør en viktig rolle i et annerledesliv.

Takk, Arne!

Publisert