Nei, vi trenger ikke kraftkabler til utlandet

Vi bør oppgradere vannkraften fremfor å bruke penger på kabler til utlandet.

Når olje og gass trappes ned, må vi erstatte det med økt industriproduksjon. Da trenger vi all vannkraften vi har, skriver innsenderen. Her legges den nye North Sea Link-kabelen mellom Norge og Storbritannia.
  • Olav Reikerås
    Bystyremedlem, Bergen Senterparti
Publisert Publisert
iconDebatt
Dette er et debattinnlegg. Innlegget er skrevet av en ekstern bidragsyter, og kvalitetssikret av BTs debattavdeling. Meninger og analyser er skribentens egne.

Da North Sea Link-kabelen til Storbritannia ble åpnet for litt siden, var strømprisene på sitt høyeste. Likevel skrev BT i lederen sin 1. oktober at vi trenger kraftkabler til utlandet for at vi skal ha stabil tilgang til strøm. Og da må vi tåle høyere strømpris. I avisen 6. oktober skriver Jan Henrik Larsen det samme for at vi skal komme ut av fossil kraftproduksjon. Begge synspunktene er unyanserte.

For det første, gjennom de ti siste årene har vi sendt mer kraft ut av landet enn vi har importert. Det eneste året da vi knapt importerte mer enn vi eksporterte var i 2019.

For det andre, dersom vi skal komme ut av fossil kraftproduksjon, trenger vi kraften selv til å erstatte den fossile.

Med energiloven av 1990 mistet vi den politiske styringen av vannkraften, skriver Olav Reikerås.

Enkelte ganger med kaldt vær kan det være nødvendig med import. Det bruker kraftbransjen til å si hvorfor det er nødvendig med kraftkabler til utlandet. Men da hadde det vært bedre om de hadde brukt pengene på å oppgradere vannkraften fremfor å bruke dem på kabler til utlandet.

Vannkraften er selve ryggraden i kraftsystemet vårt. I et normalår produserer vi om lag 150 TWh. Av det bruker vi cirka 130 TWh. Da har vi rundt 20 TWh til eksport i et normalår og enda mindre i et kaldt år.

På den annen side bruker vi ifølge Naturvernforbundet rundt 170 TWh fossil energi. Det må vi etter hvert erstatte for et grønt skifte. Og da har vi ikke nok vannkraft. Hva da med Europa?

Det totale energiforbruket i Europa er over 20 000 TWh. I enkelte land dekker de det med 85 prosent fossil energi. Da kan vi bare hjelpe Europa med knapt en tusendel av det de trenger for et grønt skifte.

Hvordan har synspunktene som vi ser i BT kommet opp? Kraftmarkedet ble liberalisert med energiloven av 1990, og vi mistet den politiske styringen av vannkraften. Kraftbransjen tok over, og strøm ble definert som en vare vi kunne selge på linje med andre varer.

Men er strøm en vare på linje med andre varer? Strøm dreier seg om forsyningssikkerheten vår. Vi produserer og eksporterer våpen. Men vi lar ikke våpenbransjen styre militærpolitikken, slik vi nå lar kraftbransjen styre kraftpolitikken.

Da vannkraften ble bygget ut, var Norge et fattig jordbruksland. Men vi hadde fremsynte politikere som innførte hjemfallsretten og brukte vannkraften til å bygge opp industri. I dag utgjør industrien bare rundt syv prosent av vårt bruttonasjonalprodukt, ifølge Agri Analyse, mot rundt 20 prosent i land vi kan sammenlikne oss med.

Når olje og gass trappes ned, enten av naturlige årsaker eller villet, så må vi erstatte det med økt industriproduksjon. Da trenger vi all vannkraften vi har og mer til. Og å selge til utlandet blir som å skyte seg i beinet. For ikke å snakke om hva forbrukerne må betale.

Publisert
  1. Kraftproduksjon
  2. Vannkraft
  3. Industri
  4. Vindkraft
  5. Industriproduksjon

Les mer om dette temaet

  1. – Kablene til utlandet er nødvendige

  2. Venter kraftig økt strøm­forbruk

  3. EU advarer Norge mot å kutte strøm­eksporten

  4. Dette anlegget kan snart gi deg høyere strømpris

BT anbefaler

Politiet jakter en person de mener skal ha forsøkt å voldta ung kvinne

Skal ha gått av på samme busstopp før hendelsen.

LES SAKEN