Ødelegger lekser for guttene?

Kan lekser, og hvordan gutter og jenter på ulik måte forholder seg til dem, bidra til å forklare hvorfor jenter gjør det bedre på skolen enn gutter?

LEKSER: Jeg har gjennom snart 25 år gitt lekser, både gode, mindre gode og direkte dårlige, skriver lærer Dan E. Michelsen. Scanpix

Debattinnlegg

Dan E. Michelsen
lærer

Jeg har gjennom snart 25 år gitt lekser, både gode, mindre gode og direkte dårlige. «Åpne lekseplaner», hvor alt skal være ferdig til fredag, har jeg også forsøkt, samt lekseplaner med valgfritt nivå og til dels mengde. I tillegg har jeg gjort forsøk med individuelt tilrettelagt lekseplan. Alt på barneskole, fra 3. til 7. trinn.

Lærer Dan E. Michelsen Privat

Erfaringene jeg har trukket av dette er, litt forenklet, som følger:

For en gruppe elever fungerer alle tilnærmingsmåtene omtrent like godt, selv om de absolutt foretrekker «åpen lekseplan», fordi det gir dem større kontroll over egen tid. Denne gruppen består av indremotiverte og selvregulerte elever fra møblerte hjem, i all hovedsak jenter, men en og annen gutt slenger også innom. De gjør både gode og dårlige lekser på en kvalitetsmessig god måte, mer eller mindre uten å klage.

En litt mindre gruppe, som nesten utelukkende består av jenter, er de som uansett gjør alle leksene på mandag. De takler både «åpen» og normal lekseplan like godt, siden det strengt tatt går ut på det samme for dem. Kvaliteten på arbeidet er nesten på nivå med den første gruppen, men ikke helt. Derimot møter de oftere på problemer i møte med en nivådelt og valgfri plan. De vil i de aller fleste tilfeller velge den vanskeligste og mest omfangsrike leksen, og i ekstreme tilfeller gjør de alle nivåene, «just in case».

Les også

Nå må vi slutte å belære om lekser

Den største gruppen, bestående av både gutter og jenter, klarer stort sett å få gjort de fleste leksene på en brukbar måte, mer eller mindre uavhengig av valgt tilnærming. Det tydeligste unntaket er en gruppe, hovedsakelig bestående av gutter, som ikke klarer å strukturere leksearbeidet når leksene gis som ukelekse. Dermed ender de opp med at måtte gjøre alt torsdag kveld, med de kvalitetsmessige følger det nødvendigvis fører med seg. Den samme undergruppen har også som oftest en tendens til å velge de enkleste og «billigste» løsningene hvis det gis valgfrie lekser. Samtid bør det vel nevnes at store deler av denne gruppen er ganske ømfintlig med tanke på hvor gode lekseoppgavene er. Svært gode og motiverende lekser kan gi gode resultater, mens dårlige lekser knapt blir gjort.

Den siste gruppen består av flere typer elever. Det er gjerne elever fra ustrukturerte hjem og familieforhold, elever med lav impulskontroll, liten selvregulering, dårlig selvbilde, psykiske vansker, ulike diagnoser og/eller relasjonsvansker med mer. De er ofte svært lite indremotiverte og mangler struktur i det de driver med. Mange kan være svake faglig, men det kan også være en god del tydelige underytere i denne gruppen.

Disse elevene strekker seg fra dem som hver uke forsøker å gjøre leksene uten å lykkes, til de som har gitt opp å forsøke for lenge siden. Flere kan riktignok lyse opp å levere skikkelig godt arbeid, når oppgavene treffer dem skikkelig. «Åpne lekseplaner», med innlevering på fredag, fungerer svært dårlig for denne gruppen. Det resulterer oftest i at alt fra et knippe lekser til hele sulamitten ikke har blitt gjort.

Les også

Sjølvsagt skal vi ha lekser

I verste fall risikerer man en del unødvendig fredagsfravær, særlig hvis det kombineres med uketester, fordi man taper mindre ansikt ved å være «syk», enn ved å ikke ha gjort leksene. De andre måtene fungerer noenlunde likt (les: ganske dårlig), alt avhengig av mengde, vanskelighetsgrad og hvor motiverende leksene er i seg selv. Det er også i denne gruppen vi finner elevene som faktisk har negativt læringsutbytte av leksene, og hvor de kan virke direkte nedbrytende på elevens selvfølelse.

Kort oppsummert er det, slik jeg ser det klar overvekt av jenter i de to første gruppene, og på samme måte klar overvekt av gutter i de to nederste. Min erfaring er at gruppeinndelingene blir tydeligere jo nærmere ungdomsskolen man kommer.

Når det er sagt, er det viktig å påpeke at guttene i skolesituasjonen, altså i timene, ikke ligger like langt bak jentene prestasjonsmessig. Dette er vesentlig for den videre refleksjonen

Vi vet at svært mange jenter, opp mot 50 prosent i alderen rundt 15 år, opplever stressymptomer. Mye av dette rapporteres at skyldes skolen, og øverst på listen finner vi lekser. Min teori er at dette i hovedsak gjelder jentene i de to øverste gruppene, og da særlig i nummer to.

Med bakgrunn i disse erfaringene vil jeg derfor fremsette følgende hypotese: Kan lekser, og hvordan gutter og jenter på ulik måte forholder seg til dem, være en del av forklaringen på hvorfor jenter gjør det vesentlig bedre på skolen enn gutter?