Gi oss Torget tilbake!

Jeg føler meg som en inntrenger blant hordene med turister.

TURISTATTRAKSJON: Innsenderen skriver at hun ikke hørte en eneste bergensk skarre-r sist hun besøkte Torget. Foto: Adrian B. Søgnen (arkiv)

  • Mona Høgli
    Leder for programkomiteen for MIljøpartiet De Grønne i Bergen
Publisert:

Alle vil ha et levende bysentrum. Alle vil ha et fisketorg som syder av liv og bergensk tungemål. Men de færreste vil gjøre noe med det når det kommer til stykket.

Diskusjonen om Torget i Bergen holdes levende både rundt alle middagsbord og i politiske fora. Men gode ideer blir kjapt skutt ned fordi de også har noen utilsiktede konsekvenser. Jeg hadde forventet mer handlekraft fra oss bergensere!

Jeg går sjelden på Torget for å handle, dessverre. Men jeg bestemte meg for å gjøre et nytt forsøk i forrige uke. Litt torskefilet til middagen og en kjapp lunsj sto på ønskelisten. Det ble med ønsket. Jeg følte meg som en inntrenger blant hordene med turister som paraderte foran bodene for å kjøpe overprisede kaviartuber og laks servert på papp og plast. Jeg hørte ikke en eneste bergensk skarre-r, ordene som svirret i luften hensatte meg til byer på helt andre bredde- og lengdegrader, også når det gjaldt selgerne.

Det var et par hederlige unntak, der jeg fant prima fisk, flott presentert og fagfolk som kunne formidle sin fagkunnskap – også på norsk. Men dessverre, jeg følte meg ikke hjemme på Torget, det er ikke laget for oss som ønsker å stikke innom for å handle det vi trenger i farten – hverdagsbergensere. Lunsjen foretrakk jeg å innta på fortauet i Strandgaten med Søstrene Hagelins fiskeburger.

Det finnes byer som har greid å skape gode sentrumstorg for både innbyggere og turister. Vi trenger ikke finne opp hjulet selv, det er mye god inspirasjon å hente fra dem som faktisk har tatt disse problemstillingene på alvor.

Nylig ble Torvehallerne i København presentert i BT som forbilde for Bergen. Flott! Jeg har selv gått rundt i Torvehallerne og sukket misunnelig på vegne av Bergen. Der fant jeg varer for enhver lommebok og smak. Og traff københavnere.

Tenk om vi kunne ha et varetilbud som appellerte til oss, mer av det som selges på Bondens marked. Tenk om vi kunne ha flere små forhandlere. Tenk om vi kunne få rimelige og gode lunsjretter. Tenk om vi kunne få helt fersk fisk (jeg har aldri skjønt hvorfor fisk må gjennom mange ledd og kjølerom før den havner på Torget). Tenk om vi kunne få fiskebåter inn med dagens fangst som ble levert til forhandlerne på Torget. Tenk om vi innimellom kunne ha spennende aktiviteter med kokker som laget fantastiske retter av overskuddsmat. Tenk om det ble mulig å gå på Torget uten å føle seg som en turist i egen by. Tenk om ….

Diskusjonen har gått i maaaange år. Det er vi bergensere utrolig flinke til. Flotte, engasjerte, lange, lidenskapelige debatter om hva som må gjøres med Torget. Men nå er det på tide å gjøre noe. Vi må tørre å ta noen dristige valg. Vi finner aldri en ideell løsning som alle applauderer.

Ja, tenke det; ønske det; ville det med; – men gjøre det! Nei; det skjønner jeg ikke.

Ibsens ord fra Peer Gynt beskriver Torg-debatten i et nøtteskall.

Å drive politikk er å ville noe – i betydningen gjøre noe, ikke bare prate. La oss vise at vi har handlekraft og gjennomføringsevne, slik at vi får realisert våre drømmer for Torget. La oss gjøre det!