Bergen er våtere, varmere og villere

DEBATT: Vi har hatt hendelser i 2018 byen skulle vært foruten, og vi har lært.

REGNBYEN: Vann former Bergens og bergensernes identitet. Her har vi et stort spekter å utvikle, fra vannkunst til fisketrapper, strender, parker og ivaretaking av vassdrag , skriver Anna Elisa Tryti (Ap). Foto: Rune Sævig

  • Anna Elisa Tryti
    Byråd for byutvikling (Ap)
Publisert:

Vann er både en ressurs og en trussel i Bergen. Det toppet seg i august/september, med vannmasser som veltet nedover fjellsidene da demningen i Munkebotn brast 28. august og med den våteste september måned noensinne. Klimaet blir våtere, varmere og villere.

Vann er tema når over 500 deltakere samles på årets byutviklingskonferanse i dag. Sjelden har vel temaet for vår årlige konferanse vært mer aktuelt. Det sittende byråd har ønsket å styrke vektleggingen av vann i byutviklingen, blant annet for å forebygge skade av vann på avveier. Vi må tilpasse oss et klima i endring.

Den sentrale sjøfronten i Bergen er cirka 20 kilometer lang og er en av byens største ressurser. Bergen kommune utvikler nå en strategi for hele kystlinjen fra Breiviken til Laksevågneset, inklusive Store Lungegårdsvannet. Et viktig mål er å sikre allmenn tilgang til sjøfronten ved å lage en sammenhengende gangforbindelse samt edusere barrierer mellom sjøen og byen.

Sjøfronten er attraktiv for ny byutvikling. Derfor er det svært viktig å ivareta byens vakre natur- og kulturlandskap og særegne identitet. Det betyr grundig vurdering av volum, høyder og arkitektur.

Sjøfrontstrategien skal angi forslag til mulige anløpssteder for en blå bybane, en første skisse til hvor stoppesteder til et sjøbasert kollektivsystem mellom bydeler i Bergen og mellom Bergen og nabokommuner bør ligge. Det vil få betydning for utvikling av bolig- og næringsprosjekter i sjøkanten.

Les også

Vanndansen i Smålungeren

Påtrykket er stort for transformasjon og utbygging i strandsonen. Flere enkeltprosjekt har forslag om store utfyllinger og store volum, med høyder som utfordrer lavere bebyggelse i bakkant. For å ikke få en tilfeldig utvikling, skal en helhetlig sjøfrontanalyse vurdere i hvilken grad det bør fylles ut, hvordan balansere bolig i forhold til fortsatt behov for sjønært næringsareal, og hvordan sikre friluftsområder og allemannsrett.

Sjøfronten skal ikke privatiseres, men åpne opp og skape tilgang fra sjø mot fjell, i tråd med de gamle ferdselsårene og allmenningene, som var tilgjengelige for alle.

Planprogrammet for Norges første kommunedelplan for overvann ligger nå ute på offentlig høring. I tillegg til å få et helhetlig grep om håndtering av overvann og vassdrag, er det fokus på overvannshåndtering som ressurs for biologisk mangfold, lek, rekreasjon, friluftsliv og estetikk, vannrensing, luftkvalitet og lokalt klima. Arealer skal planlegges slik at de sikres mot skader som følge av oversvømmelse/flom og klimaendringer.

I tillegg har overvann stor betydning for biologisk mangfold, blå-grønne løsninger og utforming av byrom. Kravet om god økologisk og kjemisk tilstand i alle bekker, innsjøer og sjø krever åpen overvannshåndtering også i urbane strøk. Vannet bør ikke legges i rør under bakken der det er mulig med med åpne vassdrag.

Byrådet jobber spesielt for at Bergen skal bli Norges grønneste by, her inkludert flere åpne vassdrag og innsjøer, ivaretakelse av eksisterende grøntstruktur, samt opparbeiding av parker, flere bytrær og grønne tak. Alle disse tiltakene er spesielt viktig når byen samtidig skal bli tettere og oppnå en mer effektiv areal- og transportplanlegging. En grønnere by med åpne vannveier vil være positivt for trivsel og folkehelse.

Les også

En sammenhengende sjøfront

Kommunens nye arealplan er på vei mot politisk behandling. Et såkalt blå-grønt temakart er utviklet og viser eksisterende blågrønne forbindelser og hvordan de kan styrkes og videreutvikles til et sammenhengende nettverk, også inn i områdene der folk bor. Slik vil vi kunne sikre nære friluftsområder for byens befolkning. Arbeidet med å videreutvikle vassdrag og grøntområder er helt avgjørende for å gi kvalitet i fortettingen.

Byens store vannrenseanlegg har vært gjennom en stor oppgradering, nå står de mindre for tur. Så arbeider vi for å åpne elver og vassdrag og utvikle vannveier i fortettingsområdene, her er Sædalen skole og Håsteinarparken på Laksevåg gode eksempler.

En av de store gavene til Bergen i denne bystyreperioden er byggingen av en stor bystrand langs østsiden av Store Lungegårdsvannet, parallelt med byggingen av Bybanen. I reguleringsplanen for Nonneseter er det et hovedgrep å gjenskape kanalen mellom det Lille og Store Lungegårdsvannet. På Mindemyren er kanalen langs bybanetraseen et hovedgrep. Langs Nordåsvannet arbeides det med sammenhengende turvei. I Nestunvassdraget skal byrådet iverksette en tiltaksplan som sikrer mot flom og ivareatar biologisk mangfold. I Haukåsvassdraget kjempes det for å ta vare på den sjeldne elvemuslingen. Fisk og fiskeglede er en stor ressurs som må tas vare på, enten det er sjøørrett i Apeltunvassdraget eller laksefiske i Storeelva i Arna.

Vann former Bergens og bergensernes identitet. Tilgang på rent vann til drikke og til rekreasjon bør være en merkevare i regnbyen og vannbyen Bergen. Her har vi et stort spekter å utvikle, fra vannkunst til fisketrapper, strender, parker og ivaretaking av vassdrag.

Vi ønsker nå å følge andre nordiske byers eksempel med at kommunen skal ta et samlende ansvar for overvann og flomhåndtering i urbane vassdrag og bystrøk. Vi har hatt hendelser i 2018 byen skulle vært foruten, og vi har lært. Vann er en ressurs til glede, men vann på avveier er en fare for liv og helse. Det er hele denne viften av problemstillinger vi nå vil sette søkelyset på.