Vi er ikke i mål

Vår ambisjon er at sjømatnæringen skal stå for Norges viktigste bidrag til å nå FNs bærekraftsmål.

LAKSELUS: I motsetning til hva Arild Hjermstad i MDG hevder, er det en klar og systematisk nedgang i næringens bruk av legemidler mot lakselus, skriver innsender. Foto: NTB scanpix

Debattinnlegg

Geir Ove Ystmark
Administrerende direktør, Sjømat Norge

Nasjonal talsperson i MDG, Arild Hermstad, kommer med kraftig kritikk av regjeringen og havbruksnæringen i et debattinnlegg i BT. Det er lett å være enig med Hermstad i én ting, og det er at havbruk må være bærekraftig. Derfor har vi nylig lansert «Sjømat 2030», en offensiv handlingsplan for hvordan vi kan realisere FNs bærekraftmål. Sjømatnæringen kan utvilsomt bli Norges viktigste bidrag til dette.

Det er ingen tvil om utgangspunktet: Produksjon av sjømat må skje innenfor rammene av hva miljøet tåler, og uten å påføre omgivelsene uakseptable skadevirkninger. I praksis betyr det at vi skal opprettholde bestandene av villaks, kysttorsk og reker.

I fremtiden kan det hende at de viktigste ingrediensene i fiskefôret kommer fra innsekter, alger og plankton. Forskning og utprøving pågår i dag. Vi skal bli best på fiskevelferd, og vi skal ha kontroll på lus, rømming og utslipp. Sjømatnæringen er helt avhengig av at økosystemet i havet ikke trues.

Vi er ikke i mål med bærekraftarbeidet i dag, men vi jobber systematisk og målrettet for å være det innen 2030. Og allerede i dag er det et hav mellom realitetene og Hjermstads beskrivelse av situasjonen for havbruksnæringen. Det kan ikke forbli uimotsagt.

I motsetning til hva Hjermstad hevder, er det en klar og systematisk nedgang i næringens bruk av legemidler mot lakselus. Bare i 2017 ble bruken redusert fra 31 til 93 prosent, avhengig av type legemiddel. Hydrogenperoksid alene er redusert med 80 prosent på to år. Forbedringsarbeidet pågår hele tiden, blant annet gjennom å revidere den såkalte terapiveilederen som beskriver ulike handlingsalternativ for å bekjempe lakselus.

Skal vi lykkes med dette, må også myndighetene om bord. Det er mer enn fem år siden Sjømat Norge advarte mot de strenge kravene til våravlusing der hele lokaliteter må behandles, selv om det kun er enkeltmerder som har forhøyede lusetall.

I et møte med fiskeriministeren den 15. mai i år oppfordret vi departementet til å sette i gang en grundig evaluering av lusearbeidet de siste åtte-ti årene. Da fremhevet vi spesielt svakhetene ved at tiltak som ikke er basert på elementære biologiske prinsipper, pålegges næringen. Vi mener evalueringen må inkludere både næringen, tilsynsmyndigheter og forvaltningen.

Sjømatnæringen kommer til å bli enda viktigere når det gjelder å skape arbeidsplasser langs hele kysten og for å skaffe sunn mat til verdens befolkning. Norge er tjent med at vi tar disse oppgavene på alvor, og at vi samarbeider om å finne de gode løsningene. Steile skyttergravskriger bidrar ikke til det.

Din mening betyr noe
I BT trenger du ikke å være ekspert eller politiker for å slippe til. Skriv om det du har på hjertet! Skriv et innlegg