På sporet av et blått taktskifte

Sjømatnæringen tar Erna Solbergs utfordring. Vi har ambisjoner om å doble næringen frem mot 2030.

I FØRERSETET: Da statsminister Erna Solberg (H) snakket varmt om havsatsingen på G7-toppmøtet i Canada i juni (bildet), satte hun seg samtidig i førersetet for det nye internasjonale havpanelet, skriver innsender. Her er hun sammen med (fra v.) president i Rwanda Paul Kagame, president på Marshalløyene Hilda Heine, statsminister i Canada Justin Trudeau og Japans statsminister Shinzo Abe. NTB scanpix

Debattinnlegg

Geir Ove Ystmark
Administrerende direktør, Sjømat Norge

Norge må skape 300.000 nye arbeidsplasser og øke eksporten med 750 milliarder innen 2040, indikerer perspektivmeldingen. Sjømat er i dag en av landets største eksportnæringer, og potensialet til mer verdiskaping og matproduksjon er stort.

Det er mulig å doble verdiskapingen bare på sjømat frem mot 2030, men det krever et blått taktskifte. Det er dette taktskiftet våre politikere med regjeringen i spissen nå er på sporet av.

VEKST: Den seineste tiden har vi sett tydelig hvordan sjømat har vokst frem her på Vestlandet, der andre næringer har hatt større utfordringer, skriver Geir Ove Ystmark. GEIR OVE YSTMARK

Da statsminister Erna Solberg (H) snakket varmt om havsatsingen på G7-toppmøtet i Canada i juni, satte hun seg samtidig i førersetet for det nye internasjonale havpanelet.

Det vitner om at Norge fortsatt skal være en ledende havnasjon og samtidig bidra til sterkere «blått» internasjonalt engasjement for havet – i bred forstand.

For oss i Norge er dette opplagt: Vi har levd av havet til alle tider. Lenge før vi ble et eget land, sørget fiskeressursene for å skaffe folk både mat og handelsvarer. Enkelt sagt ble vår nasjon bygd på torsk og modernisert på sjøfart og olje.

Den seineste tiden har vi og sett tydelig hvordan sjømat har vokst frem her på Vestlandet, der andre næringer har hatt større utfordringer.

Les også

Krev reduksjon av lakseoppdrett i Hordaland

Sjømat, som tradisjonelt har vært ansett som en primærnæring, er i ferd med å endres til en høyteknologisk merkevareindustri. Det gir flere arbeidsplasser, økte skatteinntekter og mer verdiskaping fra fiskebåt og havbruksanlegg til marked.

Men for å lykkes med ambisjonene, må det satses målrettet både i næringen og fra myndigheter og forvaltning. Vekst og utvikling må være bærekraftig, utfordringene må løses med mer kunnskap og teknologi, og vi bør stå for mye mer av videreforedlingen selv.

Vi kan skape en ny industri av teknologi- og tjenesteselskaper med hele verden som marked, slik oljenæringen har gjort før oss. Vi kan også skape helt nye næringer innen fôr, helse og bioteknologi basert på råvarer som vi ikke bruker i dag.

Ja, vi skal bygge videre på den verdifulle kunnskapen vi har fra olje, sjømat og maritim industri. Men det er minst like viktig å bygge på selve samarbeidsmodellene som har gjort Norge til verdens beste land å bo i: Et samarbeid som er basert på gjensidig tillit mellom myndigheter, forskning, fagbevegelse og næringslivet.

Det er denne modellen som har sørget for at vi har nyttet ressursene på en klok måte, og at vi i dag kan bo i et land med verdens beste velferdsordninger. Dette er viktige verdier i bred forstand, og en velferd som sjømat og andre havbaserte næringer kan bidra til å trygge.

Din mening betyr noe
I BT trenger du ikke å være ekspert eller politiker for å slippe til. Skriv om det du har på hjertet! Skriv et innlegg