Likhet for loven

I Norge behandler vi folk likt. Vi bruker ikke etnisitet som begrunnelse for å endre barnetrygden.

Debattinnlegg

I etterkant av TV 2s oppslag med Per-Willy Amundsen har jeg blitt utfordret av flere til å si min mening om saken. Krister Clausen Hoaas påstår i BT at «den som tier samtykker, fordi taushet indikerer aksept». Hans debatteknikk er altså å mistenkeliggjøre meg og Høyre for å ha meninger vi ikke har.

Høyres politiske prosjekt er å skape et samfunn med muligheter for alle. Den konservative grunntanken slår fast at alle mennesker er født frie og forskjellige, men med samme ukrenkelige egenverdi. Dette har vært et bærende prinsipp for meg gjennom et langt politisk liv. Dagens regjering har styrket vernet mot diskriminering, og 1. januar i fjor trådte likestillings- og diskrimineringsloven i kraft. Loven forbyr diskriminering blant annet på grunn av etnisitet, religion og livssyn.

I etterkant av Amundsens utspill gikk Frps innvandringspolitiske talsmann Jon Helgheim ut i flere medier. Han slår fast at Frp har en tilnærming til politikk «som er slik at regler skal gjelde for alle». Helgheim forklarer at forslaget om å kutte barnetrygd etter barn nummer tre, ikke er forankret i partiet. Jeg mener det er riktig at Frp svarer på utspill fra egne representanter, ikke landets statsminister.

Flere Høyre-folk var også ute i pressen like etter Amundsens utspill. Barne- og familieminister Linda Hofstad Helleland sa det kontant til NTB: – Dette er ikke et forslag vi vil vurdere. Regjeringen bruker ikke etnisitet som begrunnelse for å endre barnetrygden.

Når Hoaas rykker ut i Bergens Tidende og påstår at jeg bør ta «jødetesten», gjør han det vel vitende om at han omtaler et forslag som ikke er til vurdering verken i regjeringen eller hos Høyre. I et moderne velferdssamfunn er det en selvfølge at vi ikke bruker etnisitet som kriterium for tildeling av velferdsytelser.