Hvordan kan asfalt være kvinnesak?

BT har gjennomgående latterliggjort at vi tar opp døves rettigheter. Vårt svar er at all politikk er kvinnesak.

KVINNESAK: Eikefjord spør hva som er kvinnesak. Vårt svar er all politikk, skriver Feministisk initiativ. ARKIVFOTO: Ørjan Deisz

Sunniva Schultze-Florey
Feministisk Initiativ

I søndagens BT skriver Eirin Eikefjord om hvordan det står til med feminismen i dag, og hun mener at den er avsporet. Hun tar også opp en del av Feministisk initiativ sin politikk, som hun mener er en utvanning av feminisme satt i system.

Sunniva Schultze-Florey Jan M. Lillebø

Interseksjonell feminisme er både en måte å analysere verden på, og et verktøy for å utvikle politikk. Det er en maktanalyse som ser på hvordan ulike diskriminerende normer virker sammen. For å kunne utvikle en politikk som gir alle mennesker like muligheter til å påvirke samfunnet og sitt eget liv uavhengig av faktorer som kjønn, hudfarge, legning, klasse, kjønnsidentitet, funksjonsvariasjoner, alder og statsborgerskap, trenger du en analyse som tar disse faktorene med i beregningen.Feministisk initiativ:

Les også

«Ti grunner til å se tilbake på 2015 med skrekk og gru»

Interseksjonalitet ble først introdusert av svarte feminister som både kjempet mot rasisme og mot kvinneundertrykking. For å se hele bildet, krevde de at en måtte se dem som både svarte og kvinner. En får nemlig ikke frem hele bildet om en ser på de ulike måtene mennesker blir diskriminert på i dag isolert. Vi må se på sexisme og kvinneundertrykking, samtidig som vi har andre diskriminerende normer som rasisme, homofobi, transfobi, audisme, ableisme og classism i hodet samtidig.

Normer kan være bra , som det at vi står til høyre og går til venstre i rulletrappen. Men normer er også knyttet sammen med makt. De som faller inn under normen har større frihet til å leve livene sine slik de vil, mens de som faller utenfor gjennomgående har mindre makt i dagens samfunn. Vi har alle et kjønn, en legning, en hudfarge, en kropp, et livssyn. Men de av oss som oppfyller normen kjenner ikke så mye på at den finnes. De av oss som faller utenfor normen, er derimot til tider smertelig klar over hvor trang denne kan være.

La kvinner bestemme over egen kropp og eget liv:

Les også

«Selvbestemt er selvbestemt»

De av oss som kan gå tenker ikke over hvor mange trapper det er i byen, eller hvor få bygg som er tilrettelagt for rullestol. De av oss som bruker rullestoler er derimot veldig klar over hvor utilgjengelig byen vår er. Det selges blendahvite strømpiker i «hudfarget» tone, som om andre hudfarger en hvit ikke er hudfarget. De av oss med marmorfarget hud tenker kanskje ikke så mye over den, mens de av oss med en annen hudfarge enn hvit lever med at de i ytterste konsekvens kan bli drept på grunn av den.

Spiseforstyrrelser er ytre uttrykk for et følelsesmessig problem:

Les også

Med mat som dop

De av oss som ikke er heterofile «kommer ut» hver gang det er snakk om kjæreste eller ektefelle, mens de av oss som er heterofile ikke tenker over at legningen avsløres når det fortelles om helgens utflukt med partneren. De av oss som identifiserer seg som enten kvinne eller mann, tenker kanskje ikke så ofte over at vi har en kjønnsidentitet. De av oss som identifiserer seg som det andre kjønnet enn det vi ble født med rent biologisk, eller ikke med noen av disse to, blir derimot minnet på avviket fra normen hver gang vi går på et offentlig toalett.

Safina de Klerk (22):

Les også

Ekstremfeministene har syklet ut på viddene

Eikefjord spør hva som er kvinnesak. Vårt svar er all politikk. For oss i Feministisk initiativ er feminisme vår ideologi, ikke en enkeltsak. For oss er den interseksjonelle feminismen vår måte å analysere maktstrukturene i samfunnet, og verktøyet for å lage gode løsninger på hvordan vi skal organisere samfunnet vårt. For det er det politikk handler om.

La oss snu på spørsmålet: hvorfor er asfalt ikke en feministisk sak? Det er et kjønnsperspektiv på byutvikling. En byutviklingspolitikk som baseres på normen barnløs og enslig mann med god økonomi og bil, er annerledes enn den som er basert på enslig kvinne, uten bil, med barnehageplass på ene siden og jobb på den andre siden av byen. I det første tilfellet blir bilveier og parkeringsplasser viktig, mens i det andre tilfellet er god kollektivtrafikk, sykkelveier og utbygging av barnehager der du bor og jobber viktig. Derfor lanserte vi konseptet timinuttersbyen, en byutviklingspolitikk basert på interseksjonell feminisme.

Her er Eirin Eikefjords kommentar:

Les også

Kvinnekampen sklir ut. Er det mulig å samle troppene.

I kommentaren kan ikke Eikefjord dy seg for å latterliggjøre at Fi gikk til valg på flyalarm for døve. Videre omtaler hun dette kravet som en irrelevant kampsak for feminismen. BT har gjennomgående latterliggjort at vi tar opp døves rettigheter, og har en manglende vilje til å se viktigheten i disse kravene, og sammenhengen med feminisme.

Med ordbruken «omsorg for døve» impliserer Eikefjord at døve trenger omsorg. Dette er et uttrykk for audisme, forskjellsbehandling basert på at hørende har høyere status enn hørselshemmede. Å skulle avgjøre hvem som blir varslet om fare basert på hvordan ørene våre fungerer, er meget spesielt. Det er uforståelig at det ikke innføres varsling via andre kanaler enn de du er avhengig av hørsel for å bruke. Denne holdningen er bakstreversk av BT. Heldigvis er ikke bystyret enig i dette, nylig vedtok bystyret enstemmig tegnspråktolking av fremtidige bystyremøter.

Ane Kristine Aadland:

Les også

Gi meg en strippefri by

Eikefjord beskriver konfliktene på parolemøtene som «catfight», og Halleraker illustrerer kommentaren med noe som tilsynelatende er et kvinnekamptegn som drar i en hestehale. Dette er en latterliggjøring av politiske uenigheter i feminismen. Mediene er glad i å slå stort opp at feministene krangler.

Eikefjord nevner at det på 80-tallet var to 8. mars-tog både i Oslo og Bergen. Dette var fordi de feministiske grupperingene var politisk uenige og ønsket å markere dette. Det er ikke samme mediedekning når det gjelder uenigheter på andre kanskje mer mannsdominerte politiske områder. Vi utsettes ikke for den samme ordbruken eller harseleringen når det kommer til det faktum at det er tradisjon for to 1. mai-tog i Bergen. Dette er neppe tilfeldig.

BT mener:

Les også

Strippebarer må kunen søke skjenkebevilling som alle andre.

Samtidig som BT mener at vi utvanner feminismen og gjør at den mangler brodd, skriver Lena Lindgren i Morgenbladet (4. mars) at feminismen kan bli ideologien som endrer verden. Hun skriver at for å være relevant, må feminismen i dag ha ambisjoner om å gripe samtidens store konflikter. Ambisjonene til Feministisk initiativ er å løfte blikket, utvide perspektivet. Dette for å se hele mennesket, for dermed å kunne utvikle en politikk som har bedre løsninger for flere.

Det har alltid vært politiske diskusjoner om hva feminismen er, hva som er de viktigste kampene, den beste strategien – og hvem som er de beste samarbeidspartnerne. Slik vil det fortsette å være, og det er bra. Verden går fremover, og det vil komme nye krav som må bakes inn i feminismen. Bli med i 8. mars-toget, finn en parole du liker – og gå bak den.

Engasjer deg for din kampsak, og vær med å forandre verden! Vi gjør det sammen!

Din mening betyr noe
I BT trenger du ikke å være ekspert eller politiker for å slippe til. Skriv om det du har på hjertet! Skriv et innlegg