Vi må se til Paris

Om vi skal bli «Norges grønneste storby» kan vi begynne med å la trærne stå.

MENINGSLØST: Etter kollektiv klar motstand mot den meningsløse hoggingen av flere hundre år gamle trær rundt Johanneskirken i 2012, trodde jeg slike fadeser ikke kunne utspille seg igjen, skriver Monica Hannestad. Odd E. Nerbø

Debattinnlegg

Monica Hannestad
Leder, Design Region Bergen

Etter kollektiv klar motstand mot den meningsløse hoggingen av flere hundre år gamle trær rundt Johanneskirken i 2012, trodde jeg slike fadeser ikke kunne utspille seg igjen. Men overraskende nok gjentar også slike historier seg. På tross av gode intensjoner i reguleringsplanen, der det eksplisitt slås fast at ingen etablerte trær skal felles, gis det likevel dispensasjon for felling av vår felles kulturarv.

Jussprofessor mener byråden kan være inhabil:

Les også

Tryti reddet trær i eget nabolag

SiB skal bygge studentboliger. Dette skal som så meget annet i vårt felles samfunn gjøres billig og kostnadseffektivt. Dermed velges enkleste utvei med planering av tomt. Kritikken har ikke latt vente på seg, og visjonsløst argumenterer SiB i BT 13. januar med: «Skal vi bygge rundt trærne da?!» Og her er vi i kjernen av problemstillingen. Mitt svar er «Ja, selvsagt skal vi bygge rundt trærne!»

Etablerte trær skal sikres og ivaretas:

Les også

Strides om dødsdømte gamle trær

Vi har gode eksempler på arkitektur fra hele verden der man har gjort akkurat det. Der man har vernet historiske trær, skapt bygg med en klar inne/ute-følelse – og bydd på en unik bo-opplevelse. Hvorfor skulle vi ikke få det til i Bergen? Fordi det skal bygges studentboliger?

Visjonen til SiB er: «Du skal ha det godt som student i Bergen». Skal SiB være tro mot sin visjon kan de begynne med å tilby unike studentboliger med en klar sosial profil. Slik utbyggingen skrider frem, mangler koblingen til SiBs egen visjon totalt, men også visjonen for vårt felles samfunn og vår felles fremtid mangler. Bergen kommune har som mål at vi skal bli «Norges grønneste storby». Da kan vi like godt begynne nå.

Om vi vender blikket ut i verden ser vi sterke visjoner på vegne av fellesskapet. I Paris kalles forvaltningen av felles grønne områder for kulturarv. Målet frem til 2020 er å plante 20.000 nye trær. Hvert år plantes 3000 nye trær, i tillegg til at 1500 trær blir byttet ut pga. alder og sykdom. De har holdt på med treplanting i byen siden 1667, særlig langs avenyene – og har så langt plantet 100.000 trær i byen. Nå kommer altså 20.000 nye trær bare de neste fire årene.

Det er plantet 40.000 trær i små parker, allmenninger og mini-hager for å sikre nære rekreasjonsområder for Paris sin innbyggere. Paris kommune har også plantet 6000 trær i mer sentrumsfjerne områder, slik at disse områdene selv skal få sine stolte avenyer i fremtiden.

Om vi lar oss begeistre av Paris, og så vender blikket tilbake til vår egen by, er det spådd å flytte nær 150.000 nye mennesker de kommende årene. Mange av disse menneskene og familiene skal bo i Bergen sentrum. En sunn by med lykkelige innbyggere trenger demokratiske områder som tilrettelegger for rekreasjon og sosial interaksjon med naboer. Tendensen vi ser for forvaltningen av mindre tomter i sentrum i dag er at disse fortettes med bolig, herunder Nøstet som eksempel. Bolig er som kjent privateie, og resultatet er at vi gjennom slik tilfeldig fortetting begrenser tilgangen til potensielt nye demokratiske møteplasser.

Den skotske poeten , Alexander Smith, sa allerede i 1830 at: «En mann planter ikke et tre for seg selv. Han planter det for ettertiden». La oss igjen ta vårt felles eie på alvor og sammen bygge byen til det beste for våre barn og barnebarns fremtid. Dette fordrer visjoner, noe ikke et utelukkende fokus på bunnlinje og kortsiktig avkastning kan by på. På denne måten vil også byen fremstå som mer spennende og vital. Som et pluss ikke bare for tilflyttende studenter, som både er en viktig målgruppe for SiB, men for oss alle.