Viktige skritt for verdens narkotikapolitikk

Alle skal ha rett til helsehjelp og tilgang til nødvendige medisiner.

Publisert: Publisert:

ULOVLIG: Høyere bruk gir økte problemer, slik vi nå ser fra USA, der bruken av cannabis er doblet på ti år og andelen som er problembrukere har vokst tilsvarende, skriver debattantene. Foto: REUTERS/Steve Dipaola

Debattinnlegg

  • Mina Gerhardsen
    Generalsekretær, Actis – Rusfeltets samarbeidsorgan
  • Kenneth Arctander Johansen
    Informasjonsansvarlig, Rusmisbrukernes interesseorganisasjon , Generalsekretær, Actis – Rusfeltets samarbeidsorgan

I det norske ordskiftet kan man få et inntrykk av at Ungass-møtet i New York kan resultere i enighet om legalisering av narkotika. Det er lite sannsynlig. I BT 22. mars setterlyser Mikal Hem en ny global ruspolitikk, der narkotikabruk avkriminaliseres og cannabis legaliseres. Han setter dette i sammenheng med FN-toppmøtet om global narkotikapolitikk (Ungass) i april, og skriver videre at «det er liten grunn til å forvente at FN vil gå inn for de fundamentale systemendringene som er nødvendige.»

Kenneth Arctander Johansen

Mina Gerhardsen

Utkastet til slutterklæring til Ungass-møtet ble ferdigforhandlet på møtet i FNs narkotikakommisjon i Wien i mars. Hem kan få rett når han hevder at FN ikke vil gå inn for det han kaller «fundamentale systemendringer», av den enkle årsak at legalisering og avkriminalisering ikke nevnes i slutterklæringen. Utkastet til slutterklæring beveger likevel narkotikapolitikken mange skritt i riktig retning: Tilgang til kritisk viktige medisiner, behandling, forebygging, menneskerettigheter og alternativ utvikling for produsentland av narkotika er noen av sakene som står på dagsorden for Ungass-møtet i New York.

Mikal Hem –

Les også

Cannabis-bløffen

Håpet er å sikre noen viktige fremskritt som øker rett til helsehjelp og verdighet. Sammen med andre organisasjoner og våre internasjonale nettverk har RIO (Rusmisbrukernes interesseorganisasjon), Forut og Actis – Rusfeltets samarbeidsorgan jobbet for å få på plass viktige endringer i den globale narkotikapolitikken – og for at Norge skal være en tydelig stemme for positiv endring. Det internasjonale narkotikakontrollsystemet står overfor mange utfordringer. En stor del av verdens befolkning har utilstrekkelig tilgang på nødvendige medisiner, som opiater til smertestillende behandling.

En rekke land har dødsstraff for narkotikakriminalitet, manglende behandlingstilbud, uproporsjonal straffeutmåling og mangel på skadereduserende tjenester. Mange produsent— og transittland trenger hjelp for å komme ut av en ond sirkel med organisert kriminalitet, korrupsjon og økonomisk avhengighet av narkotikahandel. Dette er temaer som må adresseres.

Les også

Legeforeningen vil forby salgav røyk til alle født etter 2000

Narkotikaproblemene er ulike fra land til land. Dette preger debatten. Strategiene for å møte disse er også ulike. Norge har gjort seg noen viktige erfaringer de kan bringe inn i debatten. Ett av de sentrale budskapene fra Norge i den globale narkotikadebatten bør være at narkotikaproblemer først og fremst må forebygges.

Det er behov for en bred folkehelseinnsats for å holde rusbruken nede og begrense sosiale og helsemessige skader som følge av rus. Utkastet til slutterklæring vektlegger en bred forebyggingsinnsats som omfatter informasjon og tidlig intervensjon, men også miljøfaktorer som familiestøtte, støttende sosiale miljøer, muligheter til å ta sunne valg og lik tilgang til utdanning og opplæring. Ser vi på cannabisbruk har vi lavere andel brukere enn de aller fleste land vi ellers sammenligner oss med. Vi lykkes altså bedre med å holde bruken nede enn de fleste, noe som tyder på at vår linje med forebygging og tidlig innsats har en effekt.

Høyere bruk gir økte problemer, slik vi nå ser fra USA, der bruken av cannabis er doblet på ti år og andelen som er problembrukere har vokst tilsvarende. Det er viktig at Norge holder fast på forebyggingsperspektivet også i tiden etter Ungass. Da snakker vi om tiltak som begrenser bruk, utbredelse og aksept blant folk, i tillegg til målrettet tidlig innsats mot risikogruppene.

Debattant: Vi må satse videre på forebygging fremfor tilrettelegging –

Les også

Fra bot til bedring

Actis og RIO støtter den foreliggende definisjon av rusavhengighet som en helseforstyrrelse med mange årsaksforklaringer som kan forebygges og behandles. Man kan ikke snakke om helse uten å snakke om menneskerettigheter. Alle mennesker skal ha rett til den høyest oppnåelige psykiske og fysiske helse. Alle skal ha rett til helsehjelp og tilgang til nødvendige medisiner.

Norge har et godt utbygget helsevesen og må fremme viktigheten av at medlemslandene finansierer rusbehandling, sosial reintegrering og deltakelse i arbeidsmarkedet for personer med rusproblemer. Rusbehandling er i flere land preget av tvang, diskriminering og undertrykking. Det er viktig at vi taler diskrimineringen imot og løfter frem viktigheten av tilgang til behandling, kvalitet i behandling og grunnleggende rettigheter for brukere av rustjenester.

Les også

Hasjen ga min venn en verdig slutt på livet

Skadereduksjon handler om tiltak for å redusere skade av rusmisbruk uten et krav om rusfrihet. Dette kan være alt fra lavterskel substitusjonsbehandling for heroinavhengige og sprøyteutdeling, til sårstell. Utkastet til sluttdokument bruker ikke begrepet ‘skadereduksjon’, men nevner en rekke skadereduserende tiltak, slik som substitusjonsbehandling, sprøyteutdeling, medisiner for å forebygge spredning av hiv, hepatitt og andre infeksjoner og tilgang til skadereduserende tjenester i behandling, gatenære tiltak, fengsler og lignende. Norge er kommet lenger enn mange land på brukermedvirkning.

I en rekke prosesser der det tas beslutninger som berører brukere, er brukerorganisasjoner inkludert. Det er ikke alltid beslutningstakere og brukerorganisasjonene er enige, og det kan være tøffe debatter som til syvende og sist gjør tjenestene bedre for brukerne. Norge er blant landene som har løftet brukermedvirkning i prosessen Utkastet til sluttdokumentet anerkjenner at sivilsamfunnet og berørte grupper har en rolle å spille i narkotikapolitikken Et viktig tema på konferansen er alternative reaksjoner. I Norge har vi de siste årene fått på plass flere gode alternative reaksjoner til bøter og fengsler. Ulike versjoner av forebyggingsprogram for ungdom ser ut til å gi gode resultater.

Narkotikaprogram med domstolskontroll (ND) som alternativ til fengsel for tunge kriminelle med langvarig rushistorikk, gir akseptable resultater hva gjelder gjennomføring og tilfriskning. ND gir klart bedre resultat enn tilsvarende program i andre land. Her har vi også noe å vise til. I det norske ordskiftet kan man få et inntrykk av at Ungass kan resultere i enighet om legalisering av narkotika. Dette er ikke på dagsordenen.

Les også

12 prosent vil legalisere cannabis

En håndfull land har sett på mulighetene for lovlig salg av cannabis, men utkastet til slutterklæring gir klar støtte til det globale narkotikakontrollsystemet. FN-konvensjonene gir stor fleksibilitet til å gjøre nasjonale tilpasninger. I Norge har vi en rekke tiltak som går på skadereduksjon og alternative reaksjoner til bøter og fengsel uten at vi har endret lovverk. Dette mulighetsrommet er også viktig å følge opp i diskusjonene nå.

Toppmøtet i New York er siste runde i forhandlingene. Vi vet at noen av de vanskeligste sakene har vært spørsmål om menneskerettigheter og skadereduksjon. For landene i Latin-Amerika har det også vært viktig å få mer oppmerksomhet på konsekvensene narkotikaproduksjon har for dem. Norge har en lang og stolt tradisjon som en viktig bistandsaktør og pådriver for menneskerettigheter. Den erfaringen må vi ta med oss i tiden etter Ungass-forhandlingene, og være en klar stemme mot dødsstraff, for menneskerettigheter og for lik rett til helsehjelp.

Publisert:
Din mening betyr noe
I BT trenger du ikke å være ekspert eller politiker for å slippe til. Skriv om det du har på hjertet! Skriv et innlegg