Når tiden renner ut

Jeg er overbevist om at det er lønnsomt både menneskelig og økonomisk å satse på lindrende omsorg.

Publisert:

TRAVEL: «Jeg skulle ønske at jeg ble tilbudt hjelp istedenfor at jeg måtte be om hjelp, for da fikk jeg tid istedenfor at jeg måtte ta andres tid», fortalte en pasient. Utfordringen er at det for pasienten ikke er lett å be om hjelp hvis helsearbeideren tydelig kommuniserer travelhet med sitt kroppsspråk, skriver innsender. Arkivfoto: Scanpix

Debattinnlegg

Sidsel Ellingsen
Fagansvarlig for videreutdanning i palliativ sykepleie. Haraldsplass diakonale høyskole.

De fleste opplever å ha dårlig tid. Når vi har mye som skal gjøres i forhold til et begrenset tidsrom, får vi det travelt. Kanskje det er denne travelheten som gjør at vi sier vi har dårlig tid. Når vi er travelt opptatt av å rekke å gjøre før tidsfristen løper ut, prøver vi, for en kortere eller lengre periode, å sette alt annet som ikke er helt nødvendig på vent. Vi lukker for alle inntrykk som vi til vanligvis beriker oss med. For å bli ferdig i tide, gjelder det å ha hele sin oppmerksomhet rettet kun mot det som må gjøres innen tidsfristen går ut.

Sidsel Ellingsen

Det er lett å se om noen har det travelt, de er ikke helt tilstede, oppmerksomheten er et annet sted. Et lite barn merker dette tidlig. Barnet kan se på foreldrenes kroppsspråk, høre på tonen i stemmen, og føle det på måten de blir sett, hørt og tatt på, om foreldrene har god eller dårlig tid. Dette er en kunnskap vi bærer med oss videre i livet. Vi vegrer oss derfor å spørre om hjelp, eller slå av en prat med noen som ser ut som de har det travelt eller har mye å gjøre.

Etter å ha intervjuet personer med kort tid igjen å leve om deres opplevelse av tid, har det å ha dårlig, travel, liten eller god tid, fått en utvidet betydning. Personene som ble intervjuet hadde alle en alvorlig sykdom som ikke lot seg kurere, og mottok lindrende behandling for det som var smertefullt og vanskelig. En pasient som hadde ordentlig liten tid sa dette:

«Tid, i min situasjon så vil jeg si at tid er hvor lang tid du har igjen å leve. Det jeg tenker på med tid nå er at for første gang i livet så har jeg liten tid, ordentlig liten tid».

Denne personen brukte uttrykket «liten tid» i forhold til egen levetid. Tid handlet først og fremst om å ha muligheten til å leve eller å være. I denne situasjonen ble det å ha tid og å ha et liv, to sider av samme sak. I denne tidsforståelsen blir det å ha god tid ensbetydende med at det var godt å være til og det å ha dårlig tid, ensbetydende med at det var vondt å være til.

Les også:

Les også

«Uhelbredelig kreft. Er det noen vits å bruke penger på dette?»

Vanligvis når vi bruker uttrykket «liten tid» handler det om å ha begrenset tid til å gjøre og handle. Tidsbegrensningen handler ikke om at døden avslutter tiden og livet, men at en innretter sin tilværelse etter en klokketid. Klokken er opprinnelig et instrument som måler hvor lang tid jorden bruker til å bevege seg rundt sin egen akse. Vi opplever ikke klokketiden eller instrumentet, det vi opplever er hvordan det er å forholde seg til og å innrette sin tilværelse etter klokketiden. Det vi opplever er hvordan det er å komme for sent, eller for tidlig, hvordan det er å være i etterkant eller i forkant i forhold til et aktuelt tidspunkt.

Flere av dem som ble intervjuet sa at klokketiden gradvis hadde mistet sin betydning. Svekkelse og utmattelse gjorde at de trengte mer tid til de meste. I denne situasjonen ble det stadig vanskeligere å forholde seg punktlig til avtaler. Men det at pasientene var mer i ro, ga en større mulighet til å betrakte omgivelsene, menneskene rundt seg og til å tenke seg om. En sa det slik:

«Det er mange som oppfører seg som de har det travelt, men de har jo det ikke travelt, for det er blitt en livsstil. De beveger seg som om det var krise hele tiden, sant, men det er jo ikke det».

Det er en forskjell på å være travelt opptatt med å hjelpe den andre som trenger det og å være travelt opptatt av å gjøre oppgaver. Når en er travelt opptatt, med oppmerksomheten rettet mot oppgavene som skal gjøres, står en i fare for å overse den andre. Helsearbeidere kjenner på dette. I vårt helsevesen betyr tid ikke bare forskjell på liv og død, men også penger.

Helsearbeiderens arbeidstid er en stor kostnad for samfunnet som det gjelder å utnytte effektivt. Derfor er det viktig å gjøre mest mulig på kortes mulig tid og fylle igjen de mellomrom der ingenting blir gjort. Dette har vært i fokus helt siden jeg ble utdannet sykepleier for over tretti år siden. Klart helsearbeidere skal utføre oppgaver hurtig og effektivt, men jeg lurer på når grensen er nådd for effektivisering av arbeidstiden.

Les også:

Les også

«Det er trygt å dø på sykehjem»

Utfordringen er at det for pasienten ikke er lett å be om hjelp, eller snakke om det som er vanskelig, hvis helsearbeideren tydelig kommuniserer travelhet med sitt kroppsspråk. Hvis travelhet er en livstil hos helsepersonell så er det alvorlig. Det kan jo bety at nettopp de personene som er satt til å gi hjelp er utilgjengelig og vanskelig å be om hjelp. Kanskje det er nettopp derfor en pasient kom med dette utsagnet:

«Jeg skulle ønske at jeg ble tilbudt hjelp istedenfor at jeg måtte be om hjelp, for da fikk jeg tid istedenfor at jeg måtte ta andres tid»

Å få tid når en har liten tid i eksistensiell forstand er av stor betydning. Det er nettopp dette lindrende omsorg handler om. Målet i lindrende omsorg, behandling og pleie er at pasienten og pårørende også skal oppleve god tid, eller best mulig tid, selv om tiden er begrenset. Da tiden i livet til pasienten er begrenset er det viktig med hurtig handling, samtidig som det er viktig at helsearbeideren er rolig i relasjonen og har sin oppmerksomhet rettet mot pasienten.

Travle omgivelser og travle mennesker innskrenker rommet for å leve, og det er særlig gjeldende for dem som trenger god tid. Lindrende omsorg handler om aktivt å lindre den komplekse og sammensatte lidelsen av smerte, uro og bekymring. Når smerten er overveldende er livet og tiden grusom. I tillegg handler det om å legge forholdene til rette for at pasient og pårørende føler seg hjemme og trygg i sin tilværelse, enten de nå oppholder seg i eget hjem, på sykehus eller på sykehjem. Det handler også om aktivt å arbeide for å tilføre liv til livet, helt til det siste. For å ha mulighet for å la seg bevege av det som gir liv til livet er det viktig at en føler seg trygg. Noe dette sitatet bekrefter:

«Å være trygg er det som bestemmer om tiden er god eller dårlig, som det alltid har vært. Trygghet er hva det kommer til å handle om i dagene som kommer».

Jeg er overbevist om at det er lønnsomt både menneskelig og økonomisk å satse på lindrende omsorg. Å spre kunnskap om lindrende omsorg er viktig. Kunnskap gir trygghet, og dette er en kunnskap som angår oss alle. Det er tross alt bare et tidsspørsmål før vi, eller en av våre nærmeste vil ha behov for lindrende omsorg.

Sitatene er hentet fra Tiden i livet og livet i tiden. Opplevelse av tid ved langkommet uhelbredelig sykdom PhD avhandling, UiB.

Bli med på BT Allmenningen lørdag 10.10 Kl.13

I anledning Verdensdagen for lindrende behandling spør vi hvordan vi kan skape liv til dagene, når vi vet at livet går mot slutten. Her møter du et panel bestående av fagpersoner og pårørende. Det vil også være åpent for spørsmål og innspill fra publikum.

Publisert:
Din mening betyr noe
I BT trenger du ikke å være ekspert eller politiker for å slippe til. Skriv om det du har på hjertet! Skriv et innlegg