Vi trenger et ombud som passer på påtalemakten

Det er påfallende at en av de mest sårbare og svake gruppene ikke har et ombud.

Mye tyder på at politiet har drevet ulovlig ransaking i en årrekke, skriver innsenderne. Bildet er fra en politiaksjon i Nygårdsparken i Bergen. Foto: Eirik Brekke (arkiv)

  • Marius Wesenberg, Sølvi N. Tangen og Harald Alfsen
    Partnere i Stiegler Advokatfirma AS, Bergen
Publisert Publisert
iconDebatt
Dette er et debattinnlegg. Innlegget er skrevet av en ekstern bidragsyter, og kvalitetssikret av BTs debattavdeling. Meninger og analyser er skribentens egne.

Mye tyder på at politiet har drevet ulovlig ransaking i en årrekke. Flere har engasjert seg, og Riksadvokaten har sendt ut rundskriv om saken. I tillegg er Riksadvokaten opptatt av mistenktes mobiltelefon og husransakelse. Hvilke konsekvenser skal dette få?

Men først litt om påtalemyndighet i Norge. Et av legalitetsprinsippene fremgår av Grunnloven og sier at ingen kan dømmes uten at det finnes en lov eller straffes uten en dom. Påtalemyndigheten er den instans som har hjemmel til å påtale straffbare handlinger. Først leder de etterforskningen, før de avgjør om det skal tas ut tiltale eller ikke. I retten opptrer påtalemyndigheten som aktor, mens tiltalte har en forsvarer, og den siste aktøren er dommeren.

Påtalemyndigheten består av flere nivåer. Laveste nivå er politiet, neste nivå er statsadvokatene og øverste nivå er Riksadvokaten.

Les også

Skal granske om politiet bryter loven

Det er interessant hvordan politiet og statsadvokatene tilsynelatende har feilpraktisert reglene i årevis. Muligens er det en rettslig skandale vi ikke har sett maken til. Om noen må gå, får andre vurdere. Vi er mer opptatt av de organisatoriske og rettssikkerhetsmessige forhold.

Når feilpraktisering av reglene kan foregå så lenge, er det fristende å mene at påtalemyndigheten befinner seg i sitt eget ekkokammer, hvor oppfatninger innad i en gruppe blir forsterket gjennom repeterende kommunikasjon. Den samme erfaringen har vi fra kriminalomsorgen, der fengslene i årevis foretok ulovlige kroppsvisitasjoner uten hjemmel. Dette stanset først etter at en forsvarsadvokat fikk Høyesterett med på at dette var i strid med den Europeiske Menneskerettskonvensjon.

Vi stiller spørsmål ved om politi og påtalemyndigheten burde vært gjenstand for større innsyn utenfra. Vi har rundt ti forskjellige ombudsmenn i Norge. Stortinget har etablert ombudsmannsordninger for å beskytte enkeltpersoners eller gruppers rettigheter gjennom juridisk kontroll med forvaltningen.

Mest kjent er Sivilombudsmannen, som også behandler saker vedrørende politiet. Mye tyder på at tiden er inne for et Ombud for straff, politi og påtalemyndighet. Det er påfallende at en av de mest sårbare og svake gruppene ikke har dette.

Det vil i så fall svare ut spørsmålet som Riksadvokaten i sitt brev 13. april har stilt statsadvokatene: «Det skal videre vurderes om påtalemyndigheten i dag har tilstrekkelige forutsetninger for å være en effektiv legalitetskontrollør på dette området.»

Et slikt ombud bør legges utenfor hovedstadsområdet. For eksempel til Bergen, som allerede har et anerkjent strafferettsmiljø både blant advokater og på Juridisk fakultet.

Publisert
  1. Rettigheter
  2. Politiet
  3. Politietaten
  4. Sivilombudsmannen
  5. Etterforskning

Les mer om dette temaet

  1. – Jeg er redd for at dette kan svekke tilliten til politiet

  2. – Politiets overgrep i narko­saker verre enn Nav-skandalen

  3. Rebekka fant faren død. Nå var det for sent å be om unnskyldning.

  4. «Dette er et makt­overgrep og en politi­skandale av de sjeldne»

BT anbefaler

Peder (19) hadde ingen å være på lag med da han kom til Bergen. – Jeg spiste alene og satt alene på hybelen.

– Livsgnisten er litt borte i hverdagen.