God jul, for Guds skyld

Det er både sunt og viktig at vi tør å diskutere norsk julefeiring.

Publisert Publisert

VIKTIG HØYTID: Jul er ikke en ubetydelig sak. Den er derimot svært viktig for veldig mange, skriver Elise Kruse. Foto: Gidske Stark

Debattinnlegg

  • Elise Kruse
    Journalist og student

Morten Myksvoll bestemte seg torsdag for å synge ut mot den mye omdiskuterte debatten rundt kristen julefeiring i Norge, og understreke hvor latterlig han synes det er at denne debatten i det hele tatt foregår. Jeg synes Myksvoll virker som en kul type, jeg følger han både på Twitter og Facebook, litt som jeg prøver å følge Jesus ellers i livet. Jeg pleier sjelden å lage noe big deal ut av det siste. Jeg har mine grunner til å feire jul, andre får ha sine.

Sånn sett er jeg fullstendig enig med Myksvoll. Jeg er ganske lei av den samme debatten hvert eneste år selv, men likevel kan jeg ikke la innlegget hans gå forbi i stillhet. Først og fremst fordi jeg synes det er fascinerende at noen som så bastant argumenterer for at debatten rundt norsk julefeiring er totalt unødvendig bestemmer seg for å skrive enda et innlegg (i denne «unødvendige debatten») selv. For det er jo ganske åpenbart at Myksvoll mener mye og mangt om norsk julefeiring, og at han helst, som så mange andre den siste tiden, vil dele det med offentligheten. Jeg vet ikke om han tenkte at innlegget hans ville stilne debatten. I så fall må jeg skuffe ham.

For først påstår han at det er rart om kristendommen føler seg truet av at barn ikke lenger blir tvunget til å gå på julegudstjeneste. Da kan jeg jo opplyse om at det er ingen som lenger blir tvunget av kirken eller skolen til å gå på julegudstjeneste, og selv med en frivillig ordning valgte i år ni av ti å gå på skolegudstjeneste i Norges (flerkulturelle) hovedstad. Så særlig truet er nok ikke disse kristne juletradisjonene.

Les også

Vi forbyr ikke julesanger

Deretter synes Myksvoll det er pinlig at en såpass stor gruppe skal «stakkarsliggjøre seg selv for å score politiske poeng, fordi ikke alle er som dem». Men hvis vi først skal snakke om stakkarsliggjøring må vi jo ikke glemme hvem det er som føler seg diskriminert fordi det er slik at elevene i den norske skole har mulighet til å delta på skolegudstjeneste. Det er jo de ikke-troende foreldrene som må se barna sine stå utenfor, fordi som allerede poengtert, de aller fleste barn deltar på skolegudstjeneste selv om ordningen er frivillig. La meg her understreke at denne ordningen absolutt kan forbedres slik at ingen føler seg diskriminert i denne sammenheng, om de vil gå på gudstjeneste eller ikke. Poenget er at hvis man skal snakke om stakkarsliggjøring i debatten, inkluderer det flere enn de kristne.

Myksvoll mener den at den såkalte stakkarsliggjøringen av de kristne passer inn i en «gryende nasjonalistisk bølge i Norge», og understreker hvordan «det blir bare feil, siden julen er svært internasjonal». Da må jeg bare minne om at kristendommen er en ganske så internasjonal religion, og at den kristne julefeiringen står sentral i land både i Europa, Midtøsten, Afrika og Amerika, for å nevne noen. Jeg forstår selvsagt at Myksvoll sikter til en ørliten del av den kristne hærskaren, som ønsker seg noe helt annet enn majoriteten til jul. Likevel, å si at noen kristne bidrar til nasjonalisme er det samme som å si at noen muslimer bidrar til terrorisme, det er kanskje sant – men først og fremst en usaklig og skremmende måte å argumentere på.

Den norske kirke blir i dag, på den ene siden angrepet for å bidra til en nasjonalistisk bølge i tråd med Frp-verdier, og på den andre siden for å være altfor raus og sosialistisk. Jeg tror dette i bunn og grunn handler om at kirken fortsatt er en viktig institusjon i det norske samfunn, og at politikere på begge sider ser verdien av den. Men en kirke som sto bak et arrangement som tydelig markerte sine tanker om regjeringens asyl- og flyktningpolitikk, og et bispemøte som sender brev til statsministeren for å be om juleamnesti for asylsøkere bør strengt tatt ikke i sin helhet anklages for å opptre nasjonalistisk.

Les også

Ikke la fakta ødelegge en god debatt

Det er flott og helt riktig at vi feirer jul på hver vår måte. Noen «war on christmas» i den tiden vi lever i nå kan vel strengt tatt ikke føles mer latterlig. Jeg har ikke tenkt til å gå i krigen for å bevare skolegudstjenesteordningen som den er eller passe på at alle politikerne synger med på «Deilig er jorden». Men jeg synes fortsatt det er både sunt og viktig at vi tør å diskutere norsk julefeiring, skulle det dreie seg om alkoholsalg, ensomhet eller skolegudstjenester, og at dette bør skrives om i norske medier. Jul er ikke en ubetydelig sak, den er derimot svært viktig for veldig mange.

Debatten kunne sikkert vært mindre fremprovosert, og noen aviser kunne sikkert latt være å kaste seg på hver eneste mistanke «kristen-forsømmelse». Men i bunn og grunn handler dette om hva slags plass kristendommen skal ha i Norge og den debatten må vi fortsette å ta. En god del ikke-troende ser ut til å ha bestemt seg for at nå som statskirken er avviklet, skal kristendom i det offentlige rom i Norge bli borte. Men så enkelt verken er eller bør det være. Vi må tørre å synge ut, slik Myksvoll selv gjør, om hva vi ønsker og vil med kirken i Norge – selv om det risikerer å forstyrre julefreden.

Publisert
Din mening betyr noe
I BT trenger du ikke å være ekspert eller politiker for å slippe til. Skriv om det du har på hjertet! Skriv et innlegg