Støtten har aldri vært lavere

Å kalle et oppriktig ønske om 11 måneders studiestøtte for sutring er ren skivebom.

Publisert Publisert

Dine Penger viste nylig til at studiestøtten har sunket kraftig fra 1.5 G på 1990-tallet, da Landgraff Hansen studerte, til under 1.1 G i år, skriver Bjørn Kristian Danbolt. Foto: Nouri Shahriar/Aftenposten

Debattinnlegg

  • Anders Veggeland
    leder av henoldsvis Studentparlamentet ved Universitetet i Bergen, Velferdstinget i Bergen og Studentparlamentet ved Høyskolen i Bergen
  • Anna Gjertsen
    arbeidsutvalgsmedlem Velferdstinget i Bergen og Leiar av Velferdstinget i Bergen
  • Bjørn Kristian Danbolt
iconDenne artikkelen er over seks år gammel

Like vanlig som fadderuka i august er debattinnleggene om sutrete og bortskjemte studenter som ønsker mer penger til fyll og moteklær. Dette er budskapet i Marit Landgraff Hansens innlegg 29.7. Men å kalle studenter bortskjemte og at studielånet går til fyll og moteklær, er rein skivebom. Det studenter hovedsakelig bruker penger på, er bolig og mat, og nå har studentene mindre kjøpekraft enn noen gang før.

Vi antar at Landgraff Hansen ikke har lest grafensom Dine Penger lanserte i går. Sammenlignet med grunnbeløpet ifolketrygden (G) har studiestøtten sunket kraftig fra 1,5 G på nittitallet, daLandgraff Hansen studerte, til omtrent 1,1 G i år. Det er det laveste nivået påstudiestøtten som noensinne har blitt registrert siden Lånekassen startetregistreringene i 1975. Samtidig har prisene i leiemarkedet skutt i været.

Deilig å være huseier

Ifølge SSBs levekårsundersøkelse blant studenter fra 2010var den gjennomsnittlige leieprisen på over 5.400 kr, en 16 prosents økning fra2005, og leieprisene har økt vesentlig siden det. Da er det igjen kun en tusenlappav studielånet når boliglånet er betalt. Se for deg å måtte bruke over 80prosent av din inntekt på bolig? Den samme undersøkelsen fra SSB viser atstudenter har et ganske moderat forbruk på klær og øl. I Bergen må det ogsåvære utrolig deilig å være huseier. Noen tar gjerne 6.000 kroner for å leie utet rom på 12 kvadrat i et seksmanns-kollektiv. Det er derfor ikke så rart atstudielånet i dag, ifølge Norsk Studentorganisasjon, kun utgjør 41 prosent avbudsjettet til den gjennomsnittlige studenten.

Studiestøtten strekker ikke til

Mye har endret seg siden Landgraff Hansen var student påslutten av nittitallet. Siste halvdel av nittitallet var studentenes kjøpekraftlangt sterkere enn den er nå, og boligmarkedet var av en helt annen verden ennden dagens studenter må forholde seg til. For studieåret 2013-14 vilstudiestøtten være 94.400 kroner. Det ser kanskje mye ut ved første øyekast,men dette er penger som skal dekke absolutt alle utgifter i løpet av året. Detskal dekke husleie, strøm, innboforsikring, mat, pensum, klær, og ja, i blanten kinobillett eller en kaffe. Dette er et regnestykke som ikke går opp.

Det er noe som skurrer når noen studenter må tilbringe fleretimer på jobb enn på lesesalen

Landgraff Hansen bommer grovt når hun skriver at norskestudenter sutrer. Vi sutrer ikke, vi peker på hva som er vår ganske alvorligevirkelighet. Dersom Landgraff Hansen ser studenter med «take-away-kaffen ihånda, gummistøvler til tusen kroner og en hårfrisyre til et par tusen», så kanvi nesten love at de studentene enten jobber ved siden av studiene, slik flereenn ni av ti av studentene gjør, eller får støtte hjemmefra. Og ser du enstudent med take-away-kaffe, er den nok fra SiB, der koster kaffekoppen 10kroner.

Det er noe som skurrer når noen studenter må tilbringe fleretimer på jobb enn på lesesalen. Dette kan forklareat tallene fra SSB viser at som viser at over 40 prosent av studentmassen ikkefullfører studiene på normert tid. Økes studiestøtten, øker ogsåsannsynligheten for at flere blir ferdig på normert tid, kommer tidligere ut ijobb og får betalt sine skattekroner.

Lik rett til utdanning

«Studiestøtten…er ingen lottogevinst, men et lån som gis frastaten slik at alle skal ha en reell mulighet til å studere», mener LandgraffHansen. Vi kunne ikke sagt det bedre selv. Grunnprinsippet om lik rett og likemuligheter til å ta høyere utdanning er et av de viktigste prinsippene vi hardette landet. Men med dagens studiestøttenivå makter den ikke å ivareta detteprinsippet. Dersom du som student ikke har foreldre som kan bidra økonomisk entenfast eller ved behov, eller du ikke har mulighet til å jobbe ved siden avstudiene, så har du ingen reell mulighet til å studere i dag. Du har ikke råd.

En investering for fremtida

Studenter er hardt arbeidene, kunnskapsrike og ressurssterkemennesker. Vi er en av grunnpilarene i neste generasjons arbeidsliv. Det er visom skal være de som skatter penger inn i statskassa når eldrebølgen slår tilfor fullt. Derfor er en investering i studentene, ved å øke og utvidestudielånet og bygge flere studentboliger, en god samfunnsøkonomiskinvestering. Det minsker frafallet blant studentene og det gjør oss bedre skoddtil å møte de utfordringene som morgendagens Norge står overfor.

Frihet

Frihet, som Landgraff Hansen var inne på, ligger ikkefrihet og lykken i å kunne kjøpe klær eller øl. Det ligger i å kunne væreøkonomisk selvstendig, det ligger i å kunne spare opp til sin første bolig, detligger i å ikke måtte skru av varmeovnen i frykt av strømregningen, det liggeri å kunne investere mest mulig tid i sin egen utdanning og studentmiljø, og detligger i å kunne forme sin egen fremtid.

Publisert

Sakene flest leser nå

  1. Direkte nå: Siste nytt om koronasituasjonen

  2. 60-åring bosatt på Frekhaug omkom i ulykke

  3. – Ser jeg hvit ut? Snakker jeg gebrokkent?

  4. Her klinker Bamba ballen i krysset

  5. Politiet: – Bil snudde og kolliderte

  6. Polaris Media blir hovedeier av Sunnhordland

Din mening betyr noe
I BT trenger du ikke å være ekspert eller politiker for å slippe til. Skriv om det du har på hjertet! Skriv et innlegg