**To nyetablerte** selskaper tjener store penger på leksehjelp til barn og unge, kan vi lese i BT 28.11. Det bør få alarmklokkene til å ringe.

Et av målene med den norske fellesskolen har tradisjonelt vært å utjevne sosiale forskjeller. Selve grunntanken i det norske utdanningssystemet har handlet om å gi elevene like muligheter. Samtidig står skolene selv i veien for dette egalitære idealet når de fortsetter å gi elevene lekser.

Hjemmelekser flytter ansvaret for elevens læring ut av klasserommet og inn i hjemmet. Det forsterker de sosiale skillene mellom elevene. Det sier seg selv at foreldre som jobber kveldsskift har dårligere forutsetninger for å hjelpe barna sine med leksene enn andre. Ifølge Statistisk sentralbyrå (SSB) har elever med høyt utdannede foreldre i snitt én karakter bedre i alle fag enn de øvrige elevene. Når private kommersielle aktører som MentorNorge og Golden Academy entrer arenaen for fullt, klare til å tjene penger på unges behov for leksehjelp, vil det usosiale aspektet ved leksene forsterkes ytterligere. Er det ikke på tide å tenke nytt om lekser?

SSB-forsker Marte Rønning har de siste årene gjort flere undersøkelser om lekser i Norge og resten av Europa. Hennes konklusjon er at lekser har liten effekt på skoleresultatene. Men effekten er negativ for elever fra ressurssvake hjem.

Også doktorgradsstipendiat ved Høgskolen i Vestfold og forsker på barnefattigdom, Karin Gustavsen Tvetene, har tatt til orde for å fjerne leksene. Hun viser til sammenhengen mellom foreldrenes utdanningsnivå og deres inntekt, hvilket innebærer en økt utsatthet i familier med lavt utdanningsnivå og lav inntekt.

Førsteamanuensis i pedagogikk ved Universitetet i Tromsø, Odd Valdermo, mener verdien av hjemmelekser er overdrevet, både i grunnskolen og videregående. Han peker på at leksefri fører til færre konflikter og bedre trivsel på hjemmebane.

Disse funnene gjenspeiles i praktiske erfaringer. De skolene som har prøvd ut leksefri har stort sett bare gode erfaringer å vise til. På Digermulen Skole i Vågan har de ikke hatt lekser på mange år. Likevel har elevene bedre karakterer enn både fylkesgjennomsnittet og landsgjennomsnittet. En rekke norske privatskoler har også oppnådd positive resultater ved å gjøre ferdig undervisningen på skolen og droppe lekser.

I Danmark har man testet ut leksefri på flere videregående skoler. På Tønder Gymnas gikk karakteren opp med 1,1 prosent på skolen og frafallet ned med 15 prosent da skolen kuttet ut lekser. Dette viser at leksefri også kan ha andre positive bieffekter.

Vi er endelig i ferd med å se konturene av en opplyst debatt om hjemmelekser i Norge.

Da Rød Ungdom tok initiativ til den første landsomfattende leksestreiken i 2011, var det få som tok saken på alvor. I dag er situasjonen annerledes. Vi er endelig i ferd med å se konturene av en opplyst debatt om hjemmelekser i Norge. En av dem som har truffet spikeren på hodet er tidligere skolebyråd i Bergen, Harald Hove (H), som i en uttalelse til BA er åpen for at skoler kan droppe lekser, dersom rektor kan vise til gode resultater med andre virkemidler.

Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen har så langt vært helt uinteressert i å gjennomføre forsøk med leksefri skole. Han parerer i øst og vest med at «skolene velger selv om de skal gi elevene lekser» og at «det er rimelig å forvente at også foreldrene følger opp hjemme». Ingen av utsagnene er direkte uriktige, men for en kunnskapsminister blir det litt som å stikke hodet i sanden og håpe at problemet skal gå over av seg selv. Vi vet at lekser i liten grad fører til bedre læring og flinkere elever. Vi vet at lekser fungerer negativt for en stor andel elever. Hvorfor denne motviljen mot å prøve ut leksefri ved et større antall av landets skoler?