Uverdig prosess rundt minnestedene etter 22. juli

Skal Norge markere sitt store traume med en benk i regjeringskvartalet? spør kunstner Silje Heggren.

MINNESTED-OPPGAVE: Silje Heggren er utdannet billedkunstner og jobber primært med maleri.

Marita Aarekol
  • Silje Heggren
    Billedkunstner

Norge står midt i en vanskelig prosess for å finne gode og verdige måter å markere 22. juli-terroren på. I slutten av juni fikk den lange prosessen med minnesmerkene en foreløpig konklusjon: Minnesmerket ved Utøya ble flyttet fra Sørbråten til Utøykaia, og det steds-spesifikke verket «Memory Wound» ble forkastet.

Koro (Kunst i offentlig rom) avsluttet engasjementet til kunstneren Jonas Dahlberg, og minnestedet i regjeringskvartalet ble også forkastet. Det skal ikke utlyses nye konkurranser om kunstnerisk utforming av 22. juli-minnestedene.

Les også

Bakgrunn: Utøykaia blir nasjonalt minnested etter 22. juli – omstridt forslag vrakes

Etter seks år og endeløse debatter har prosessen med andre ord nesten ikke kommet noen vei. Og hvordan, av hvem og når minnestedene etter 22. juli realiseres er stadig like usikkert.

Personlig syntes jeg det er trist at «Memory Wound» ble forkastet, fordi jeg tror verket ville blitt et usedvanlig godt minnested. Men avgjørelsen var ikke sjokkerende for dem som har fulgt saken. Etter alle konfliktene, og med utsikten mot en lang og opprivende rettssak mellom naboene og staten, hadde denne avgjørelsen ligget i kortene en god stund.

Les også

Her er minnestedet ingen skulle få se

Det som derimot er svært oppsiktsvekkende er at prosessen rundt 22. juli-minnestedene ikke lenger skal være en sak for det kunstfaglige organet Koro eller for Kulturdepartementet. Isteden har Kommunal- og moderniseringsdepartementet gitt Statsbygg oppdraget med å utforme minnestedene. Ifølge kommunalminister Jan Tore Sanner (H) skal dette gjøres uten at det utlyses en ny kunstkonkurranse. Hvordan Statsbygg vil gjennomføre prosessen med å utforme minnestedene, er foreløpig uavklart.

TRIST: Kunstner Silje Heggren synes det er trist at dette utkastet til minnested på Utøya ble forkastet.

Jonas Dahlberg Studio, NTB scanpix

At saken ikke skal behandles av det kunstfaglige organet Koro, er en svært oppsiktsvekkende utvikling. «Dette oppfatter vi som at de tenker seg minnesteder som ikke primært skal være kunstverk», uttalte Koro-direktør Svein Bjørkås i juni. I en pressemelding fra Kulturdepartementet om minnesmerket ved Utøya står det:

«Utformingen vil ikke først og fremst være en kunstnerisk utsmykning, men mer en utforming av landskapet på Utøyakaia, med en ramme for ro og ettertanke.»

Les også

Hun overlevde Utøya. Nå vil Natalie Milde hjelpe flyktninger med traumer.

At et minnested ikke først og fremst skal være en kunstnerisk utsmykning, er noe helt nytt, og det er utrolig at dette er en avgjørelse som er tatt av byråkrater uten at det er blitt skikkelig diskutert i offentligheten.

I rapporten «Vurdering av nasjonalt minnested på Utøykaia», som Statsbygg publiserte i juni, var det tatt med noen skisser til mulig utforming. Disse skissene viste et steinlagt og tomt sted, hvor det trolig er meningen at det er selve utsikten mot Utøya som er minnesmerket.

Les også

Frode Bjerkestrand: Et nytt forslag kan være konstruktivt.

Slik jeg forstår Sanners uttalelser og føringene han gir Statsbygg, kan det altså se ut til at Norge skal markere drapene på 69 unge mennesker på sommerleir ved å anlegge en tom plass hvor man kan skue utover mot stedet der de brutalt ble myrdet. Det skal være et kunstfritt sted for ro og ettertanke, med en utforming blottet for innhold eller referanser til 22. juli, slik at ingen skal bli støtt.

Minnestedenes oppgave er å hedre ofrene og heltene, og å få samfunnet til å huske, reflektere over og diskutere de traumatiske hendelsene. Hvordan noen kan tenke at et innholdsløst sted kan sette i gang disse prosessene, er for meg helt uforståelig.

UTØYKAIA: Her vil kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner (H) ha minnesmerket etter 22. juli.

Terje Pedersen, NTB scanpix

Som om det ikke er ille nok at Norge nå mister et godt minnested ved Utøya, skal minnestedet ved regjeringskvartalet designes på nytt. I en pressemelding fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet står det:

«Opprinnelig var planen at minnestedene i Hole kommune og i regjeringskvartalet skulle ha en sammenheng og utarbeides av samme kunstner. Stein fra minnestedet i Hole skulle brukes i både midlertidig og permanent minnested i regjeringskvartalet. Siden minnestedet i Hole blir flyttet til Utøykaia, vil vi også starte en ny prosess for å lage et verdig og lavmælt minnested i regjeringskvartalet.»

Les også

Naboene ville ta minnesmerke til retten

Aftenposten offentliggjorde nylig Dahlbergs nå forkastede planer for minnestedet i regjeringskvartalet. Disse tidligere upubliserte planene viste at Dahlberg hadde videreutviklet prosjektene for regjeringskvartalet svært mye siden de ble presentert som vinnere av designkonkurransen i februar 2014.

Prosjektet som nå ble presentert, ville bestå av om lag 2000 store steinheller inngravert med over fem millioner navn: navnene på de 77 menneskene som ble drept av terroristen, samt navnene på alle andre som var oppført med fast bopel i Norge den 22. juli 2011. Navnene til de drepte skulle inngraveres med noen centimeter luft rundt seg, slik at de ville skille seg ut fra mengden. Ellers ville alle navnene plasseres tilfeldig, side om side, slik at hele den norske befolkningen ville være nevnt i minnesmerket.

Les også

Blandet mottakelse for nytt Utøya-forslag

Det er ingen elementer ved dette omarbeidede erindringsprosjektet i regjeringskvartalet som er avhengig av at «Memory Wound» realiseres. Så argumentet om at minnestedet i regjeringskvartalet ikke kan realiseres, har ingen gyldighet.

Til tross for at det aldri har vært noen offentlige protester eller innvendinger mot minnestedet i regjeringskvartalet, forkastes det altså nå av kommunalministeren. Isteden skal det settes opp noe «verdig og lavmælt». Hva betyr dette? Skal Norge markere sitt store traume med en benk eller en bauta i regjeringskvartalet?

Les også

Foreløpig prislapp på 22. juli-minnesmerkene: 10,2 millioner kroner

Debatten rundt minnesteder er viktig, og erindringsarbeidet stanser opp i det samfunnet slutter å engasjere seg. Derfor er det forstemmende at Sanner har forkastet minnestedet i regjeringskvartalet uten debatt. Det eneste lyspunktet jeg kan se er at minnestedene ikke er oppført, og at prosessen dermed ikke er avsluttet. Vi kan fortsatt gå tilbake og starte diskusjonene om minnesmerkene slik de burde vært ført: med viktige og verdige samtaler om hva 22. juli-terroren handlet om, og hvordan vi som samfunn skal forholde oss til det.

Din mening betyr noe
I BT trenger du ikke å være ekspert eller politiker for å slippe til. Skriv om det du har på hjertet! Skriv et innlegg