Når barn blir kunder

Løsningen ble å sette den gjennomvåte gutten til bordet.

Publisert: Publisert:

BEHOV: Barn trenger voksne som har tid, lyst og overskudd til å trøste, kose, leke, lese, tøyse og snakke med dem. Det får vi ikke god nok tid til med dagens bemanning, skriver Nina Sælen. Foto: Scanpix

Debattinnlegg

Nina Sælen
Førskolelærer, støttepedagog i Bergen kommune

Den siste tiden har foreldre og andre stilt spørsmål ved om overskuddet i kommersielle barnehager kommer barna til gode. For at disse barnehagene skal gå med overskudd, må de tjene penger. For å tjene penger må de kapre kunder. I jakten på kunder i en konkurranseutsatt bransje må barnehager fremstå som attraktive overfor barnas foreldre. Jo flere barn i hver barnehage, jo flere kroner til barnehagene i form av driftstilskudd fra stat og kommune. Dette påvirker barnehagenes måte å drive barnehage på.

Et resultat av hvordan den offentlige tilskuddsordningen fungerer, er at mange barnehager ser det som viktig å gjøre barnas foreldre fornøyde. Det er grunnen til at vi ikke kan diskutere kvalitet i barnehagen uten å diskutere politikk. Vi kan heller ikke diskutere kvalitet uten å diskutere kostnad.

Les også

Jeg er forelsket i den norske barnehagen

Dessverre har mange av dagens barnehager ikke tilstrekkelig bemanning til å dekke barns behov for menneskelig kontakt, eller til å utføre praktiske hverdagslige oppgaver.

Et eksempel fra virkeligheten: På en avdeling med ti barn fra 0-3 år var den ene assistenten inne på badet med ett barn for å skifte bleie. Pedagogisk leder, som nettopp var kommet ut fra et møte, ble møtt på barnehagens uteområde av den andre assistenten med beskjeden om at «han er gjennomvåt og hun trenger en ny bleie». Så gikk assistenten hjem.

De ni barna som var ute, ble overlatt i pedagogens varetekt. Hun skulle til å servere barna fruktmåltidet utendørs da hun kom ut fra møtet, og lurte nå på hvordan hun skulle løse kabalen: Hun kunne ikke gå fra åtte små barn ute for å skifte tørre klær på han som var våt, og hun kunne heller ikke kontakte assistenten som var inne på badet.

Noen andre voksne var også ute med sine barnegrupper, men de som var i nærheten, var fullt opptatt med å ivareta «deres» barns behov. Den midlertidige løsningen ble å sette den gjennomvåte gutten til bordet og starte måltidet for alle barna, i håp om at assistenten snart var ferdig på badet så hun kunne overta en av oppgavene - helst bytte klær på en og skifte bleie på det andre barnet - samtidig. Dette viser en relevant problemstilling knyttet til kapasitet.

Les også

Hvem skal trøste knøttet?

Pedagogtetthet har ofte vært diskutert for å styrke kvaliteten i barnehagene. Men det er bemanningen i sin helhet som må styrkes. Fra barnas ståsted er bemanningen kritikkverdig og problematisk.

Fra politisk hold vises det nå i alle fall politisk vilje til å fremskynde lovfestet bemanningsnorm. Dette er noe de ansatte i barnehagen har ventet lenge på, og vi ble både lettet og positivt overrasket da Pål Hafstad Thorsen (Ap), byråd for barnehage, skole og idrett i Bergen kommune, uttalte seg om bemanningsnormen og satsing på kvalitet da han åpnet Bergen kommunes fagdag for barnehageansatte i Grieghallen fredag 11. november 2016. Men det trengs mer enn politisk vilje for å sikre kvalitet på barnas premisser.

Den danske familieterapeuten og pedagogen Jesper Juul har uttalt: «Det er naivt å tro at barnehager er til for barn; det har de aldri vært». Og her er vi ved kjernen av problemet: For hvem vil vi utvikle kvalitet i barnehagen?

Alle mennesker har et grunnleggende emosjonelt behov for positiv bekreftelse, nærhet og varme. Å få lov til å gå inn i barnehagen når du er kald, få drikke når du er tørst, hvile når du er sliten, få trøst, sitte på et fang eller en hånd å holde i når du trenger det – alt dette er kvalitet for barn. Rom til å påvirke og en indre opplevelse av å være verdifull handler om medvirkning, struktur, rammer og menneskeverd.

Les også

Hordalandskandidatene svarer om velferdstjenester med profitt

I mange barnehager er ikke dette en selvfølge. Å la barn få medvirke i sin hverdag stiller store krav til personalets evne til tålmodighet, logistikkføring og kreativitet, særlig på grunn av bemanningssituasjonen. Mange barnehager deler barnehagens rom utfra en fastsatt plan, og barnas inne- og utetider styres av antallet voksne. I praksis innebærer det at barn må være ute i barnehagen selv om de er kalde fordi det krever menneskelig kapasitet å hjelpe barn med å kle av og på seg. Innimellom må de «velge» om de skal skifte den våte bleien eller rekke møtet, eller «unne seg» besøk på toalettet. Og årsaken er ikke at de ansatte er dårlige til å organisere dagen eller administrere arbeidoppgavene sine.

Tilgjengelige voksne som deltar aktivt i lek, har gode muligheter til å gripe raskt inn og veilede når det oppstår konflikter som barna trenger hjelp til å løse. Gjennom rollepåvirkning og handlinger kan vi vise barn hvordan de kan håndtere uenigheter.

Særlig barn med samspillvansker trenger å lære andre strategier fra tydelige voksne som setter grenser, og samtidig viser forståelse for det som oppleves som vanskelig. Med flere ansatte i barnehagen får pedagogene tid til å observere og utarbeide tiltak, drive profesjonell veiledning av ansatte og opplæring av vikarer. Det vil være mulig å lage mindre grupper og tilpasse det pedagogiske opplegget etter hvor opplagte barna er, og lettere å følge opp enkeltbarns behov for støtte. Dette får vi ikke god nok tid til med dagens bemanning.

Les også

Mer enn en koselig jobb

I en ærlig debatt om hva som kjennetegner kvalitet i barnehagen, er ansvar og lojalitet begreper som må adresseres. Ansatte i barnehager er pliktoppfyllende og ansvarlige som gjør så godt de kan. Av redsel for å bli sett på som latsabber og sytepaver har flere barnehageansatte sluttet å protestere. Det er krise for barna hvis de voksne i barnehagen slutter å bry seg fordi de er i ferd med å bli utbrent, og derfor må beskytte sine egne ressurser og kapasitet.

Alle vet at «money talks» i det private næringsliv. Det gjelder dessverre også for pedagogiske virksomheter, private barnehageeiere ønsker profitt. De ansatte ønsker gode arbeidsvilkår, og barnas foreldre ønsker gode barnehager for sine barn.

Kjære foreldre: Dere er den politiske muskelkraften! Dere må engasjere dere i barnehagedebatten og stille krav til barnehagen og politikerne om kvalitet på barnas premisser. Sammen må vi presse på for å få på plass en lovfestet bemanningsnorm så snart som mulig. For å forebygge psykososiale vansker må vi vektlegge menneskeverd fremfor profitt.

Publisert:
Din mening betyr noe
I BT trenger du ikke å være ekspert eller politiker for å slippe til. Skriv om det du har på hjertet! Skriv et innlegg