Hersketeknikk i hamsterhjulet

Det er hårreisende at barnas behov ikke engang nevnes når BT drøfter kontantstøtten.

Vi blir utsatt for ideologisk indoktrinering om at alle må i barnehage fra ettårsalderen, mener innsenderen. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB

  • Tonje Jacobsen-Loraas
    Sosialantropolog
Publisert Publisert
iconDebatt
Dette er et debattinnlegg. Innlegget er skrevet av en ekstern bidragsyter, og kvalitetssikret av BTs debattavdeling. Meninger og analyser er skribentens egne.

Lederen i BT 14. november maner til skroting av kontantstøtten. Anledningen er at Arbeiderpartiet dagen før la frem sitt alternative budsjett for 2021 og går inn for å fjerne denne. Det argumenteres med at ytelsen er usosial og kostbar, og presenterer et utdatert syn på hva som er god familiepolitikk.

Jeg lurer på hva såkalt «god familiepolitikk» innbefatter i denne sammenheng. For meg er det åpenbart at vurderingen av kontantstøtten først og fremst burde handle om barnas behov. Derfor er det temmelig hårreisende at dette temaet ikke engang nevnes.

Psykiater Sidsel Gilbert kan fortelle at det forskningsmessige grunnlaget for at staten anbefaler barnehagestart for alle ettåringer, nesten er uten henvisning til utviklingspsykologi. Gilbert mener vi blir utsatt for ideologisk indoktrinering om at alle må i barnehage fra ettårsalderen, og at institusjonaliseringen av omsorgen for ettåringer ikke er tilstrekkelig faglig utredet.

Tonje Jacobsen-Loraas Foto: Privat

Sue Gerhardt er psykoterapeut, og forfatteren bak boken «Why love matters. How affection shapes a baby’s brain». The Guardians anmelder mente boken burde bli tvungen lesning for alle foreldre, lærere og politikere. Her utforskes det hva stress ser ut til å gjøre med utviklingen av hjernen.

En mengde forskning har gjort alarmerende funn vedrørende stress hos småbarn i barnehage, målt ut fra kortisolnivå i spyttet deres. I undersøkelser er det gjennomgående barna under tre år som ser ut til å håndtere institusjonslivet dårligst.

Jeg har erfaringer med at barnehageansatte er fantastisk dedikerte i jobben sin. Når de samler sine røster i et så tydelig protestbrøl som «Barnehageopprøret», og forteller oss at barnehagene ikke er tilrettelagt for de minste, så må vi lytte.

Å påberope seg en posisjon til å definere hva som er ambisiøs politikk for norske barnefamilier, og samtidig ignorere menneskelige basalbehov, er hersketeknikk av verste sort. Mine ambisjoner for å møte barns behov strekker seg i hvert fall lengre enn behovet for å opprettholde vekstparadigmets hamsterhjul.

Kontantstøtten for ettåringer ble innført i 1998. Her er daværende sosialminister Magnhild Meltveit Kleppa (Sp, t.v.) og barne- og familieminister Valgerd Svarstad Haugland (KrF) under Stortingets høring om reformen. Foto: Erik Johansen

I lederen kan jeg lese: «Det er ingen som påstår at det er lett å kombinere små barn med full jobb.» Er det ikke da innlysende at vi som samfunn bør etterstrebe å tilrettelegge for at denne sårbare fasen skal kunne være god å leve i, for både store og små?

I pilotprosjektene på 1970-tallet, som skulle utforske kjønnslikestilling i praksis, var det aldri tenkt at det i familier skulle jobbes 200 prosent for vekst i BNP. Tanken var at foreldrene skulle jobbe 100 prosent til sammen for BNP, og 100 prosent til sammen i hjemmet.

Den jevne familien i Norge tjener i dag nok til å ha et forbruk langt over vår klodes tålegrense, og mange opplever samtidig å se sørgelig lite til sine nærmeste.

Selvfølgelig trekkes også integreringskortet. Å argumentere med at innvandrerkvinnene blir sittende uintegrerte i hjemmet for å tvinge alle til å sende ettåringene i institusjon, holder virkelig ikke. Dette oser dessuten av etnosentrisme.

Skulle vi kanskje heller enn å påberope oss å vite bedre, la oss inspirere til en snuoperasjon?

Jeg har et forslag: Skrot gjerne kontantstøtten, men utvid i det samme foreldrepermisjonen slik at institusjonslivet kan vente til barnet fyller to. Barnets andre leveår ville være en gyllen anledning til å la far stelle hjemme.

Publisert
  1. Familiepolitikk
  2. Stress
  3. Barn
  4. Småbarn
  5. Politikk

Les mer om dette temaet

  1. Skrot kontant­støtten

  2. – Jeg kan ta gode beslutninger selv

  3. – Derfor må kontantstøtten skrotes én gang for alle

  4. Tjener du 5-600.000, får du 500 kroner i skattekutt. Inntekt over millionen gir 3400 kroner.

BT anbefaler

Christine ble utsatt for to hendelser på Haukeland. Den andre kostet henne livet.

– Pasienter som henne blir ikke tatt på alvor, sier Else Falch etter dødsfallet til den utviklingshemmede datteren.

LES SAKEN