Er du bekymret for barnets nettvaner?

Mange foreldre føler seg maktesløse over barnas spilling.

IKKE BARE USUNT: Barn og unge spiller først og fremst for underholdningens del, og det har stor verdi i seg selv. På samme måte som voksne trenger å koble av etter en hektisk hverdag, behøver også barn tid med interessene sine. Foto: NTB scanpix (illustrasjonsfoto)

  • Ingeborg Ørjasæter, rådgiver forebygging i Blå Kors, og Rune H. Rasmussen, redaktør i Barnevakten
Publisert:

I niårsalderen spiller 93 prosent av alle gutter og jenter dataspill, og halvparten er aktiv på sosiale medier, viser forskning fra Medietilsynet. Så godt som alle har mobiltelefon. Mange foreldre føler seg maktesløse i forsøket på å balansere barnas mediehverdag. Trenger det være slik?

Det er ikke få foreldre og foresatte som bekymrer seg for barnas nettbruk. Noen ganger er bekymringen reell og det skal tas på alvor. Men av og til er det bare bekymring.

Først og fremst må vi spørre oss selv: Hva er årsaken til at vi bekymrer oss? Er bekymringen et resultat av manglende kunnskap? Har vi snakket med barna om hvordan skjermhverdagen deres er? Latt poden fortelle om hva som er kjekt på nett og mobil?

Les også

Foreldre, våkn opp – dette spiller barna dine!

I Medietilsynets Barn og medier-undersøkelse svarer barna selv at de opplever at foreldre er mindre interessert i hva de gjør på sosiale medier, internett og i spill enn i andre mer tradisjonelle fritidsaktiviteter.

Barn og unge har selvfølgelig mange flere interesser enn Snapchat og dataspill, men i dag er det ofte ulike typer medier som dominerer hverdagen. Barn og unge spiller først og fremst for underholdningens del, og det har stor verdi i seg selv. På samme måte som voksne trenger å koble av etter en hektisk hverdag, behøver også barn tid med interessene sine.

Ingeborg Ørjasæter Foto: Privat

Rune H. Rasmussen Foto: Privat

Vi vet at ytre og gode rammer er sentrale for at barn også skal kjenne på indre trygghet. Barna ønsker å bli møtt av varme og tydelige voksne som setter grenser og som engasjerer seg i deres hverdag. For å sette gode grenser må vi ha grunnleggende kunnskap. Det kan være kort vei fra et forbud som gjelder hjemme til et besøk hos venner med andre regler for spill og skjermtid. Dette er ikke like lett å kontrollere som forelder og foresatt. Derfor er det viktig at vi foreldre er åpne for dialog med hverandre.

Vi må starte tidlig. Det er lettere å forebygge enn å snu en trend der veldig mange allerede har begynt med sosiale medier og å spille spill. Bruk arenaer som FAU, foreldremøter, fritidsaktiviteter og liknende.

Å dele gode og mindre gode opplevelser på nett kan være nøkkelen som får mange til å gi slipp på bekymringen, og i stedet finner en balanse der man som voksen kan engasjere seg mer i barnas medieinteresser, og samtidig vise barna tillit til å ha sitt eget private rom på nett.

Som en hjelp til å få i gang dialogen har Blå Kors og Barnevakten laget «Eventyrlandet», en to minutter lang film med et tilhørende samtaleopplegg for aldersgruppen 9 til 13 år, gratis tilgjengelig på nettsidene.

Vil vi ha barna med på laget, må vi snakke med dem om hvordan de opplever sin hverdag.