En skam at Ulvsnesøy legges ned

DEBATT: Dette handler om hvor tragisk dårlig politikk kan bli.

SLUTT: Ulvsnesøy var et unikt sted, skriver innsenderen, som selv har jobbet som lærer på fengselsøyen. Fred Ivar Utsi Klemetsen

Kåre Øvregård
Lærer ved Åsane vgs, avdeling fengselsundervisning

At noe har «vært en fantastisk reise» er blitt en klisje, ofte brukt av deltakere i Skal vi danse eller Mesternes mester. Men det er også et fint uttrykk. Et uttrykk som man kan bruke om noe som har betydd mye for personer som har tilbrakt mye tid sammen, og jobbet hardt for å lykkes.

Akkurat nå opplever jeg, i likhet med deltakerne på Skal vi danse, at jeg har vært på en fantastisk reise. Jeg føler meg privilegert som har fått muligheten til å jobbe i over 25 år på Bergen fengselsavdeling Osterøy, også kjent som Ulvsnesøy. Siste fredagen i januar hadde jeg dessverre min siste arbeidsdag på øyen. Den fantastiske reisen tok brått slutt.

Les også

Stor BT-reportasje fra april 2018: «Kampen om Fantøya»

Men dette handler ikke om meg. Dette handler om hvor tragisk dårlig politikk kan bli når perspektiv blir for trange eller forsvinner helt. Det handler om hvordan man kan ødelegge noe som ble bygget opp over tiår som har vært vellykket for enkeltmennesker og samfunnet. Dette takket være kompetanse, kunnskap, engasjement og førsteklasses samarbeid mellom fengsel, skole og diverse andre aktører.

Men aller mest handler det om de innsatte selv. På Ulvsnesøy fikk de muligheten til å finne ut av ting fordi forholdene lå til rette. De var ikke bare «gjengangere» eller «klienter». De var samfunnsnyttige bidragsytere med fagbrev, jobb og skattekort.

Ulvsnesøy var et unikt sted for mennesker som slet med diverse problemer og utfordringer. Takket være ro og stabile forhold fikk mange anledning til å komme på rett kjøl, å finne ut av ting, finne seg selv og utvikle sine gode kvaliteter. De innsatte, i likhet med alle oss andre, har ulike behov og ønsker. På Ulvsnesøy var det fantastisk fleksibilitet og et individuelt tilpasset opplegg for de mennene og kvinnene som sonet der.

At verdens rikeste land ikke skulle ha råd til å vente med avgjørelsen om nedleggelse, er ubegripelig. Hvordan kan man ikke finne plass til et så unikt sted? Kanskje lønner det seg samfunnsøkonomsik å satse på noe som virker, selv om det muligens koster litt mer?

Ved reisens slutt er det vanskelig å ikke tenke på Oscar Wildes ord om at «Noen vet prisen på alt og verdien på ingenting».

Din mening betyr noe
I BT trenger du ikke å være ekspert eller politiker for å slippe til. Skriv om det du har på hjertet! Skriv et innlegg