Når 5 er som stryk

«Det blir en solid 5», sier sensor, og hele verden raser sammen.

MEDSINDRØMMEN: Jeg er nå en av mange som bruker fellesskapets penger på å forbedre femmere jeg fikk som 16-åring til seksere som 23-åring, skriver innsenderen, som ønsker å studere medisin. Bildet er fra et gipskurs på medisinstudiet. Knut Egil Wang (arkiv)

Debattinnlegg

Solveig Sønderland Buvik
Student

Dette er hverdagen for privatistene som bruker tusenvis av kroner og hundrevis av timer på å finpusse kunnskapen, slik at den dekker kompetansemålene for videregående opplæring perfekt. Når dommen er karakteren 5 etter en 15 minutter lang eksaminasjon, er det bare å starte forfra – nytt semester, ny eksamensavgift, samme pensum.

Innsiden av privatistordningen har nesten gitt meg mer lyst til å bli politiker enn lege – i alle fall overbevist meg om at en endring i opptakssystemet til høyere utdanning må til.

For å sitere fra min første rådgivningstime på en privatskole for videregående fag: «De eneste som tjener på at systemet er som det er i dag, det er oss, privatskolene».

INNSENDEREN: «Jeg tror ikke vi får flinkere leger, psykologer, sykepleiere eller jurister av å kreve vitnemål fra videregående med nesten bare seksere», skriver Solveig Sønderland Buvik.

Systemet er en katastrofe, både samfunnsøkonomisk og på individnivå. Da jeg ble uteksaminert fra videregående skole i 2014, hadde jeg 5,3 i snitt. Jeg begynte på jusstudiet med tanken at jeg måtte jo bruke dette gode snittet til noe. Jeg opptok dermed en studieplass i to år, bare for å finne ut at jeg ville studere noe annet.

Det ble starten på min halvannet år lange privatistreise. Jeg er nå en av mange som bruker fellesskapets penger på å forbedre femmere jeg fikk som 16-åring til seksere som 23-åring.

I dag er poenggrensene for å komme inn på ordinær kvote på medisinstudiet (kvote for alle som ikke søker rett fra videregående) utrolige 66,1 i Bergen, 66,5 i Trondheim, 66,2 i Tromsø og 68,5 i Oslo (tall fra opptaket 2017). I poengsummen regnes alderspoeng (maks 8), realfagspoeng (maks 4) og poeng fra høyere utdanning/førstegangstjeneste (maks 2) med.

Er du blant dem som har klart å maksimere disse tilleggspoengene (totalt 14), er poengkravet for Oslo 54,5 (68,5 – 14). For å regne om dette til karaktersnitt, skal hele poengsummen deles på ti, som gir karaktersnittkrav på 5,45. Og det blir stadig høyere.

Les også

Du er god nok uten seksere!

Det positive med et karakterbasert opptakssystem er at det er relativt rettferdig: Alle må forholde seg til de samme objektive og målbare kriteriene i form av karakterer og fagkrav. I tillegg er det effektivt, billig og enkelt å forholde seg til - de med best karakterer får studieplassene.

At noe er objektivt sett rettferdig, betyr imidlertid ikke at det er hensiktsmessig eller riktig. Når inntakssnittene på de mest populære studiene er blitt så høye som i dag, må vi stille spørsmålet om karakterer alene er riktig måte å tildele studieplasser på. Jeg tror ikke vi får flinkere leger, psykologer, sykepleiere eller jurister av å kreve vitnemål fra videregående med nesten bare seksere.

Privatskolene betyr realisering av drømmen for mange. Også for meg. Skolene har gjerne dyktige lærere, som hjelper deg å lære mest mulig på kort tid, slik at du kan følge studiedrømmen din. Lærerne vet at læringstrykket er stort, at presset er nærmest ulevelig. De skjønner - i eksaminasjon etter eksaminasjon - at denne forskjellen mellom karakteren 5 og 6 for den enkelte elev føles som forskjellen mellom liv og død.

Et privatskoletilbud er derfor uvurderlig, nettopp fordi det er viktig at de som av ulike grunner ikke oppnådde ønskede resultater på videregående, gis en sjanse nummer to.

Likevel er det ikke til å komme unna at privatskolene tjener mye penger på at karaktersnittene til populære studier blir stadig høyere. Nå som kravet for å komme inn på medisin er blitt så høyt, handler det heller ikke om å få sjanse nummer to lenger - det handler om å gjøre livet om til en sekserfabrikk.

Med et utelukkende karakterbasert opptakssystem må mange gå årevis på videregående for å nå sin drøm, mens andre opptar studieplasser i noen få år fordi de måtte jo bruke de gode karakterene til noe. Begge deler er en stor kostnad både på samfunns- og individnivå. Med kunnskap om at 40 prosent faller fra sitt første studium, er det på tide å spørre seg om dagens system fungerer.

I Danmark gjøres en mer helhetlig vurdering ved tildelingen av studieplasser. En ordning med for eksempel vektlegging av relevant praksis/erfaring/utdanning, intervju og/eller motivasjonsbrev bør vurderes også i Norge, iallfall for studiene med høyest inntakssnitt. I tillegg bør rådgivningstjenesten styrkes.

Allerede fra ungdomsskolen bør elevene mer enn i dag få mulighet til å utforske sine interesser, slik at de har bedre grunnlag for å ta stilling til hva de kunne tenke seg å drive med og planlegge ut fra det.

Én ting jeg har lært som privatist: Karakteren 6 er den eneste som duger.

  • Få politisk redaktør Frøy Gudbrandsens nyhetsbrev hver onsdag ettermiddag. Meld deg på her.
Din mening betyr noe
I BT trenger du ikke å være ekspert eller politiker for å slippe til. Skriv om det du har på hjertet! Skriv et innlegg