Stemmerettsalderen bør heves

Disse studentene som er blitt en del av velgermassen, er en eneste stor pressgruppe på statskassen, som de flittig forsyner seg fra.

KREVER TYNGDE: Myndighetsalderen er 18 år. Da får du lov å bestemme over eget liv. Skal du vurdere å bry deg med andres liv, krever det faktisk mer erfaring og tyngde, skriver J.K. Baltzersen. Foto: Scanpix

  • J.K. Baltzersen
    Redaktør og samfunnsdebattant
Publisert:

Våren for 204 år siden kom 112 edsvorne menn sammen i en riksforsamling for å skrive grunnlov. Stemmerettsalderen ble satt til 25. Var du eiendomsbesitter eller embetsmann, var du med. En veldig omfattende stemmerett sett i forhold til datatidens standard.

Stemmeretten ble med tiden utvidet. I 1898 kom allmenn stemmerett for menn, i 1913 for kvinner. I 1920 begynte man å senke stemmerettsalderen, en utvikling som fikk sitt foreløpige sluttpunkt i 1978 med 18 år.

Nå ønsker noen på Stortinget å senke denne til 16 år.

Ungdommen som siden 1920 har fått stemmerett, lever på staten gjennom Lånekassen og gratis studier. I hovedsak er det andres penger de nyter godt av og har stemmerett over. Istedenfor å senke stemmerettsalderen, burde den heves.

Med tiden fikk vi en demokratisering. Johan Sverdrup talte så flott om at all makt skulle samles i stortingssalen til samfunnets høyeste og viktigste avgjørelser. Vi ser at utvidelsen av demokrati ikke bare er av det gode. Sverdrups ord om samfunnets høyeste og viktigste avgjørelser ble til parlamentarismen, som innebærer at Stortinget kan avsette regjeringsmedlemmer eller hele kollegiet for hva det måtte være – om så for å ha sokkene på vrangen.

Når det ikke er det politiske innholdet som er det avgjørende, men en krangel om hva som er akseptabel debatteknikk, bør vi seriøst vurdere om det hele er gått for langt.

Ordbruk og retorikk er ikke irrelevant. Det er viktig hvordan man opptrer, spesielt når det dreier seg om lettantennelige temaer. Poenget er imidlertid at det legges altfor mye vekt på det i forhold til politisk innhold. I en tid der den politiske enigheten er ekstrem, fremstilles retorikk og politisk egnethet med en oppblåst viktighet.

Mens stemmerettsalderen konsekvent har gått ned, har alderen der man for alvor går ut i yrkeslivet generelt gått opp. Denne utsettelsen av yrkeslivet er i stor grad takket være utdanningsrevolusjonen. Med en slik situasjon er det et vesentlig poeng at ungdommen i stor grad ikke har bidratt til statskassen, men har et sugerør inn i den. Da burde det være uproblematisk å gjøre det motsatte av å senke stemmerettsalderen.

Planlagt dato for avstemning er frigjøringsdagen 8. mai. Kontroll- og konstitusjonskomiteen har frist til 24. april for å avgi innstilling til forslaget, som ble levert av utvalgte stortingsrepresentanter fra SV og Venstre.

Avvis forslaget om 16 års stemmerettsalder, og gå tilbake til skrivebordet for å forfatte et grunnlovsforslag om å sette stemmerettsalderen opp igjen til 25 til avgjørelse i Stortinget i 2022.

Dette passer fint med at Valglovutvalget skal avgi innstilling innen utgangen av neste år. Valglovutvalget skal se på alle sider av valggjennomføringen og vurdere endringer i valgordningen. Da kan vi også heve stemmerettsalderen som del av endringer i valgordningen.

En heving til 25 år vil ta unna en god del studenter. Disse studentene som er blitt en del av velgermassen, er en eneste stor pressgruppe på statskassen, som de flittig forsyner seg fra. De har ikke noe særlig livserfaring, og ingen arbeidserfaring å snakke om. La dem få vente med retten til å bestemme over andre og andres midler.

Å heve stemmerettsalderen vil også gi en viktig signaleffekt. Myndighetsalderen er 18 år. Da får du lov å bestemme over eget liv. Skal du vurdere å bry deg med andres liv, krever det faktisk mer erfaring og tyngde.

  • Få politisk redaktør Frøy Gudbrandsens nyhetsbrev hver onsdag ettermiddag. Meld deg på her.