Helseministeren liker herrefotball

Fastlegeordningen er som kvinnefotball. Den får mye mindre oppmerksomhet enn sykehusene.

Publisert Publisert

SYKEHUS: Helseministeren liker herrefotball. Det ser man enkelt på prioriteringene som gjøres og har blitt gjort opp gjennom årene, skriver innsenderen. Foto: Heiko Junge, NTB scanpix (Arkiv)

Debattinnlegg

  • Torgeir Hoff Skåvøy
    Fastlege, og styremedlem i Allmennlegeforeningen
  1. Leserne mener
iconDenne artikkelen er over ett år gammel

En kveld for noen dager siden satt jeg i sofaen sammen med min eldste datter. Vi så på fotball-VM, Portugal–Spania. Fantastisk kamp, selv for en som egentlig er bare passe engasjert. Ut av intet spør datteren min: «Hvorfor er det så mye oppstyr rundt herre-VM, mens knapt noen har hørt om fotball-VM for kvinner?».

Nei, hva skal jeg si. Det bare er sånn. Noen synes det er tøffere? Jeg vet egentlig ikke.

Jeg ble sittende og tenke litt på hvorfor det faktisk er slik. Plutselig slo det meg at denne analogien er identisk for helsevesenet også. Sykehusene spiller herrefotball, mens kommunene spiller damefotball. Det er jo mye tøffere å jobbe på sykehus enn i kommunen.

Torgeir Hoff Skåvøy Foto: Privat

Gjennom alle tider har det vært en klar rangering av hvilke legespesialitet som er mest attraktiv, både internt i helsevesenet, men også i befolkningen. Er du blant de tøffe bør du borre i hode på folk, få hjertene til å slå igjen eller kanskje fly helikopter.

Du bør i hvert fall ikke fikse hodene gjennom samtale fremfor bor, eller hjelpe med hjertesorg i tillegg til hjerteslag eller yte helsehjelp til de gamle. Hvis du skal vinne anseelse, da.

Misforstå meg rett, alle spesialitetene er like viktig, det er bare det at prestisjen varierer. Helseministeren liker herrefotball. Det ser man enkelt på prioriteringene som gjøres og har blitt gjort opp gjennom årene. Det er ikke bare den sittende helseministeren som liker sykehusene best. De fleste har egentlig likt det best.

Tidvis kan man mistenke at man ikke engang har giddet å se på damekamper en gang. Ser man på tildeling av ressurser opp gjennom årene ser vi en enorm skjevfordeling.

Illustrasjon: Legeforeningens rapport «sammen for en bedre primærhelsetjeneste» fra 2015. Grafen illustrerer tydelig den systematisk skjevfordelingen mellom sykehus og primærhelsetjeneste. Foto: SSB

Nylig har Helsedirektoratet publisert Analysenotat 6/2018, som viser at det i perioden 2010–2016 var en økning på 1,44 millioner konsultasjoner i fastlegeordningen. Staten har egentlig gjort god butikk. De har klart å skvise litt mer ut av en allerede svært kostnadseffektiv fastlegeordning. For det er ikke kommet ekstrabevilgninger.

Som i kvinnefotballen ellers, har også fastlegene jobbet dugnad for at hjulene skal gå rundt, eller fotballen rulle. Fastlegene jobber syv timer mer per uke, sammenliknet med 2012. I snitt jobber en norsk fastlege i dag nesten 56 timer per uke.

Oppgavene øker overalt i helsevesenet. Den demografiske utviklingen og den medisintekniske utviklingen gjør at vi kan gjøre mer for flere. Muligheten for hva som kan tilbys er nærmest grenseløse, men ikke uten at det koster. Jeg er fastlege. Jeg har en av de beste jobbene jeg kan tenke meg. Det er en fantastisk jobb, men den er krevende. Arbeidsdagene mine veksler fra triviell hverdagsmedisin og hygge til alvorlig sykdom.

Skiftet skjer gjerne fra det ene minuttet til det andre. Jeg jobber mer enn 60 timer i uken. Det tilsvarer omtrent en 160 prosentstilling.

Skal vi fortsatt ha et offentlig helsevesen som fungerer må man bruke penger på fastlegeordningen. Den har ikke hatt et løft siden innføringen i 2001. Fastlegene har gjort den til en suksess som resten av Europa beundrer. Det er fastlegene som har formet den og gjort den til det den er i dag, ikke myndighetene.

Når finansieringen strupes som nå, kveles ordningen. Legene flykter, ingen vil ta jobbene. Selv i Bergen, Norges nest størst by, er det store utfordringer med å klare å få besatt stillingene som blir ledig. Dette gir kommunens befolkning et stadig dårligere helsetilbud.

Fastlegeordningen lider nå under manglende politisk prioritering gjennom flere år. Bent Høie har en gyllen mulighet til være ministeren som redder fastlegeordningen. Han kan øke finansiering slik at unge leger ser det som et trygt karrierevalg. På samme tid kan han forhindre frafall. Det trengs flere leger i kommunal sektor, disse må få vilkår som gjør at de velger kommunen.

La oss alle slå et slag for damefotballen, og fastlegeordningen spesielt. La oss håpe at Bent Høie kan løsrive seg fra herre-VM og fatte interesse for damefotballen også.

Publisert
Din mening betyr noe
I BT trenger du ikke å være ekspert eller politiker for å slippe til. Skriv om det du har på hjertet! Skriv et innlegg