Utrygg styring for næringslivet

Motstand mot Arbeiderpartiet er viktigere enn et lønnsomt næringsliv for dagens regjering.

Debattinnlegg

Tiril Rustand Halvorsen
Rådgiver, Tankesmien Agenda

Næringsliv og arbeidsliv er to sider av samme sak. Det synes det å være bred politisk enighet om. Det betyr imidlertid ikke at det er en god idé å la enkeltbedrifter diktere spillereglene i spørsmål som handler om for eksempel innleie.

På sikt er det en konkurransefordel for Norge å holde på høy organisasjonsgrad, faste jobber og høye lønninger. Det er helt avgjørende at det næringslivet arbeidsplasser skal eksistere i er trygt, innovativt og produktivt.

På lang sikt tjener også næringslivet på at arbeidslivet er organisert.

Les også

Statsministeren irettesetter Stortinget etter vedtak om innleie

Produktivitetskommisjonen trekker frem den koordinerte lønnsdannelsen som en av årsakene til høy verdiskapning og jevnt fordeling i Norge. Høyt lønnsgulv og en sammenpresset lønnsstruktur gjør oss omstillingsdyktige og det gir insentiver til å investere i kapital og ny teknologi.

Et slikt arbeids- og næringsliv kommer alle til gode, men det kommer ikke av seg selv.

I Norge har vi imidlertid klart dette, og vi er et av de mest produktive og omstillingsdyktige landene i verden fordi vi har satt langsiktige mål som skal komme fellesskapet og næringslivet til gode, fremfor kortsiktige mål som kommer særinteresser til gode.

Fallende organisasjonsgrad og økende arbeidsinnvandring gjør det i dag vanskeligere å opprettholde styrkene ved norsk arbeidsliv.

Les også

BT20: Kan krangling og kaos velte Ap-makta i Bergen?

Venstresidens og Arbeiderpartiets nye vedtak om å begrense innleie fra bemanningsbyråer, motstand mot utflagging av norske skip og forslag om en tydeliggjøring av arbeidsgiveransvaret i franchiser må ses i større sammenheng.

En innstramming i bruk av innleie fra bemanningsbyrået har blitt nødvendig fordi arbeidsmigrasjon har ført med seg lavslønnskonkurranse og sosial dumping.

På kort sikt tjener bedrifter som baserer seg på innleie fremfor faste ansatte på denne konkurransefordelen, og presser ut de seriøse. Men bransjen som helhet og fellesskapet taper.

Les også

Solbergs regjering bankes grønn og blå på Stortinget

I bygg- og anleggsbransjen, som har vært sterkest preget av innleie og arbeidsinnvandring, har produktiviteten falt markant. Derfor har også næringslivets organisasjoner advart lenge mot utviklingen. På dette området står altså ikke konflikten mellom arbeid og kapital. Den står mellom enkeltbedrifters kortsiktige profitt og langsiktig verdiskapning for hele samfunnet.

Når gevinstene av næringsvirksomheten deles sikrer det oppslutning om gode rammebetingelser for næringslivet i befolkningen, som for eksempel en åpen økonomi og fortsatt internasjonal handel, selv om konkurransen kan være tøff og medføre krevende omstillinger i det norske arbeidslivet. Den dårlige nyheten er at regjeringen er mer opptatt av å angripe Arbeiderpartiet enn å utvikle et næringsliv for fremtiden.

Les også

De politiske skillelinjene har aldri vært tydeligere

Det pågår en dragkamp i norsk politikk om merkelappen som ansvarlig styringsparti. Regjeringen med støttespillere i NHO, Aftenposten og Civita mener at Arbeiderpartiet ikke lenger er et sosialdemokratisk parti, men beveger seg stadig nærmere en, underforstått farlig og udemokratisk, ytre venstreside.

Heidi Nordby Lunde mener Ap går til angrep på næringslivet og synes bedriftene bør organisere seg etter NATOs artikkel 5. Torbjørn Røe Isaksen påstår at det dannes en allianse mot næringslivet på norsk venstreside.

Men hva gjør Regjeringen? I tillegg til å være høylytte kritikere av forslagene til Arbeiderpartiet, undergraver de selv norsk arbeidsliv ved blant annet å åpne opp for utflagging av Color Line. Utflagging vil åpne opp for sosial dumping på norske skip.

Les også

Venstrepopulistisk vrøvl

Erna Solberg satser på havet og vil gjerne at vi skal bygge «nye helter og eventyr til havs», men det er tvilsomt at det blir særlig mange helter i en næring preget av lave lønninger og dårlige arbeidsforhold. For hvem vil jobbe der?

Color Line-saken bryter dessuten med vår tidligere næringspolitiske suksessoppskrift: at de næringspolitiske satsingene bygger på norske arbeidsplasser og kompetanse. Slik sett har Color Line-saken representert en svak og kortsiktig næringspolitikk fra Solberg.

Regjeringen frykter konsekvensene av tiltakene til Arbeiderpartiet. De bør heller frykte konsekvensene av å ikke stramme inn.

Les også

Vikarbyråer må få fast ansatte

Næringslivet trenger forutsigbare og langsiktige rammevilkår. Ikke minst gjelder det langsiktig trygghet om markedstilgang. EØS er vår viktigste handelsavtale, men sosial dumping, lavlønnskonkurranse og press på norske arbeidstakerrettigheter som følge av arbeidsflyt kan svekke oppslutning om avtalen.

Politikere som ikke tar dette på alvor bidra faktisk til å sette hele avtalen i fare.

Det norske, organiserte arbeidslivet er en av årsakene til vår høye produktivitet og er dermed et av våre sterkeste konkurransefortrinn. Dette vet Arbeiderpartiet godt, mens regjeringen later til å mene at den norske modellen er noe som skal forbeholdes uforpliktende festtaler. Politisk gjør de imidlertid lite.

Arbeiderpartiet, sammen med opposisjonen og KrF, viser seg svært bevisste at modellen er truet og er dermed også ansvarlige på vegne av oss som skal jobbe i et sunt og produktivt næringsliv i årene fremover.

BT presiserer: I en tidligere versjon av dette debattinnlegget, publiserte Bergens Tidende et bilde av to biler tilhørende Orange Helse. Bildet var ment som et illustrasjonsfoto, men Orange Helse-sjef Nils Paulsen understreker at dette er hjemmetjeneste-biler som ikke har noe med innleie å gjøre, slik bildeteksten kan antyde. 

Få politisk redaktør Frøy Gudbrandsens nyhetsbrev hver onsdag ettermiddag. Meld deg på her.