Menneskerettighetsbyen Bergen leverer ikke

DEBATT: «Heba» har insulinkrevende diabetes, men fordi hun er papirløs, ekskluderes hun fra tilgang til behandling.

Publisert: Publisert:

HEMMELIG HELSESENTER: I mangel på et offentlig tilbud driver Kirkens Bymisjon og Røde Kors Helsesenteret for papirløse migranter i Bergen. Bildet viser kontorpulten på senteret som holder til på hemmelig adresse. Foto: Bård Bøe (arkiv)

Debattinnlegg

  • Elisabeth Strømme
    Lege og stipendiat, Institutt for global helse og samfunnsmedisin, UiB
  • Henriette Sinding Aasen
    Professor, Det juridiske fakultet, UiB
  • Andrea Melberg
    Lege og stipendiat, Institutt for global helse og samfunnsmedisin, UiB
  • Kristine Husøy Onarheim
    Lege og forsker, Institutt for global helse og samfunnsmedisin, UiB

10. desember er verdens menneskerettighetsdag. Samtidig er det et halvt år siden bystyret vedtok å gjøre Bergen til Norges første menneskerettighetsby. Vedtaket er en seier for vernet av menneskerettighetene, men leverer menneskerettighetsbyen Bergen? Nei, ikke så lenge Bergen huser mennesker uten rett til grunnleggende helsetjenester.

Vi utfordrer bystyret i Bergen til å sikre helsehjelp for alle som oppholder seg i byen vår – også de papirløse uten lovlig opphold.

Papirløse migranter i Bergen har etter gjeldende regelverk ikke rett på helsehjelp utover såkalt øyeblikkelig hjelp. Dersom en papirløs person blir akutt, livstruende syk, vil hun eller han ha rett til å legges inn på sykehus – men er samtidig avskåret fra behandling og oppfølging som kunne hindret sykehusinnleggelsen. Papirløse pålegges også å betale hele sykehusregningen selv, ofte flere titalls tusen kroner.

«Heba» har insulinkrevende diabetes. Uten tilstrekkelig behandling og oppfølging står hun i fare for å utvikle alvorlige komplikasjoner som diabeteskoma eller nyreskade. Fordi «Heba» er papirløs, ekskluderes hun fra tilgang til behandling og oppfølging for sin sykdom.

Regelverk og praksis strider mot menneskerettslige krav om at alle uansett bakgrunn og status skal ha tilgang til grunnleggende helsetjenester.

I mangel på et offentlig tilbud driver Kirkens Bymisjon og Røde Kors Helsesenteret for papirløse migranter i Bergen. Helsesenteret holder til på hemmelig adresse og bemannes av frivillig helsepersonell kun få timer per uke. Dermed er den reelle tilgangen til helsetjenester marginal.

La oss vende tilbake til «Heba». Helsefaglig sett er det uforsvarlig at hun er overlatt til frivillige og ikke har rett til grunnleggende helsetjenester. Menneskerettslig sett er det problematisk å blande inn innvandringsregulerende hensyn. Å sørge for at alle har rettslig og reell tilgang til grunnleggende helsehjelp er en menneskerettslig kjerneforpliktelse, ikke minst i et rikt land som Norge.

Les også

Papirløse migranter bør få behandling i Norge

I desember 2013 fikk Norge refs fra FNs komité for økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter for det svært begrensede helsetilbudet til papirløse. Fem år senere er situasjonen uendret, og retten til helsehjelp for denne gruppen er fortsatt avhengig av frivillighet.

Bergen bør ta sine forpliktelser som menneskerettighetsby på alvor. Vi vil fremheve FN-konvensjonene som omhandler retten til helse: Etter menneskerettsloven gjelder konvensjonene «som norsk lov» og skal gå foran annen lovgivning, inkludert forskriften som hindrer papirløse nødvendig helsehjelp.

Bergen kommune har derfor rett og plikt til å sikre menneskerettighetene for alle som oppholder seg i Bergen. Andre menneskerettighetsbyer, som for eksempel Madrid, har vist vei og gjort retten til helsehjelp til en realitet for alle.

Vi utfordrer derfor byråd for sosial, bolig og inkludering Erlend Horn (V) og byråd for helse og omsorg, Rebekka Ljosland (KrF) til å sikre papirløse i Bergen tilgang til grunnleggende helsehjelp i tråd med anbefalingene fra FNs menneskerettighetskomité.

Publisert:
Din mening betyr noe
I BT trenger du ikke å være ekspert eller politiker for å slippe til. Skriv om det du har på hjertet! Skriv et innlegg